EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

Tuesday, 14 April 2015

TIDEN ER KOMMET – Poesi 2015-9 ’D11 - *Sigve Lauvaas



K.Herredsvela-Ill.


'D11.
SAMMEN

To må vi være, sier hendene.
To føtter drar lasset bedre enn en.
To øyner ser lengre.

Med ørene lytter vi.
Og hjerte skal vare livet ut.
Med ordene er vi sammen om alt.

Kroppen taler sitt språk, og lytter
Når vinden hvisker i greinene.
Kroppen er min plattform og venn.

Sammen går vi til verdens ende.
Og hver kroppsdel har sin misjon.
Men den som styrer munnen,
Har språket i sin makt.

Symmetrisk, som trær og fugler,
Legger vi skulderen til ryggsøylen,
Som bærer kroppen i full harmoni.


LIVET

Jeg har drømt om deg hele livet,
Og enda har jeg en tid igjen.
Jeg våkner om nettene
Og fletter håret ditt.
Jeg ser ansiktet ditt blant tusen.

Du er min drøm, en perle, en juvel
Som lyser i mørket
Og følger meg natt og dag
Med et utømmelig blikk.

Du er min venn som lytter,
Mens andre går forbi – og snakker
På steingrunn, der alt visner
I sol og vind.
Du er min evige palme som stiger
Og vinker som en engel
På hvite skyer.


RART

Rart at tiden er gått i fra oss,
At vi er aleine igjen mellom fjellene,
Der skogen suser og elven renner frodig.

Av tusen vårer har vi fått vår del.
Og elvene fører vannet til havet
Som bølger hvitt over holmer og skjær.

Tiden krymper i oss, og blir til en gullplate
Sjelen tar med til de evige beitemarker,
Der blomster aldri dør og barn kan leve trygt.

Rart at tiden er kommet til oss,
Enda vi ikke er skyldfrie, med rent hjerte.
Rart at tiden bor i oss som et timeglass.

Rart å tenke på at livet taler, at ordet lever
Som en varde i morgendis, som et fyrlys
I svarte natten, – gjennom død og grav.

Fra fortvilelse til lengsel og himmelfart,
Kan vi følge historien, og skrive navnet
Til vi våkner igjen en stille morgentime.

Rart at tiden er kommet til oss.
Vi som er jordens rest og skyggen av Adam,
Lever av nåde. Vi lever for å fødes igjen.


Å VÆRE

Det er godt å være til,
Kjenne at alt fungerer.
Likevel er vi nysgjerrige på tiden
Som renner i årene.

Hvor lenge er vi frodige strå,
En oppreist slekt i verden?
En dag sitter vi til bords, og vet
Tiden er kommet nær.
Å være et lite lys på jorden,
Gjør oss synlige for andre
Som reiser - og er velsignet av Gud
Til et nytt liv i Eden.

Foto-Ill.



No comments:

Post a Comment