 |
| En åpen bok-Ill. |
'D8.
ORDENE
Ordene er målet.
De byr meg til bords.
Og jeg tar til meg juveler
Og skybanker av tegn
Til et stort måltid.
Jeg har nærkontakt med
ordene,
Som med brød og vann.
Jeg elter og steller
deigen
Til en hyggelig aften
Med smak av himmel.
Dette er min kveld.
Og jeg byr meg frem til
alle
Med et måltid mat,
Med en jordisk gullklump
Med honningkake.
Målet er det veldige
bildet,
Ferdig som skapelsen.
Det lyser i mitt hjerte.
Og ordene er stjerner i
vind
Som taler til oss.
Å STIGE UT
Å stige ut av kroppen,
Stige ut med ordene på et
fat,
Gjør meg til en tjener.
Jeg har ikke ord for
rikdom
Sterkere enn lys,
Sterkere enn tiden som
kommer.
Jeg stiger ut i dagen,
Og blir helbredet av
solens beger
Som salver meg med hellig
olje.
DAGER
De alminnelige dagene
Er helt spesielle for meg.
De fører meg på et høyt
plan
Hvor jeg kan se landskap
på ørnevinger.
Jeg stiger ut i tidens
kretsløp,
Som brenner i mine årer,
Og gjør meg til en levende
dagbok
Som vandrer i vinden.
Dagene har retning og mål
i perspektiv.
Langt der fremme går jeg
Med tusen ord - som lyser
i all sin prakt
Og speiler himmelen for
alle.
REGNBUE
Vi står under en regnbue
med ordene
Og leser livet for
hverandre
I vinning og tap.
Vi lyser ordene, som en
kjede av gull,
Og løfter dem høyt
Så vi kan kjenne vekten.
Regnbuen blir stadig
bredere,
Og favner alle mennesker
på jorden
Som søker det elskede
navnet
Som vann og brød fra
Sereptas leirkrukke.
Vi leser hverandre på
veien,
Og møtes som venner i sol
og regn,
Og lytter til musikken i
fossen
Som stuper under himmelens
regnbueprakt
Som en oase fra evige
kilder,
Der ordene har sitt
opphav,
Smidd i ild og vann.
DET GODE
Det gode taler sitt språk,
Men ondskapen bølger som
havet
Og skygger vår panne.
Det gode er lys i en
vanskelig tid.
Mørket er rop i natten
Og jammer fra sultne
munner.
Gleden har i seg det gode
liv
Med kjærlighet og håp for
verden.
Ondskapen maner til evig
krig,
Men stuper når Kongen
kommer.
LÆRT SANNHET
Dette har jeg lært:
At ansikter speiler et
hjerte.
Midt i livet kan vi se
sannheten
Som et lys fra Gud.
Hele mitt liv har jeg drømt
Å få lære det viktigste.
Ordene kan krympe sammen,
Og livet kan bli til et frø.
Men drømmen er å våkne en dag
Med et evig blikk
Som speiler kjærligheten i
navnet
Som forvandler alt i alle.
Når jeg kan tale igjen,
Vil jeg hilse på alle med varme
hender
Og et helt hjerte.
Jeg vil lytte etter ordene
fra de hellige
Som til en god venn.
Å leve i en by
Gir rike assosiasjoner
Hva det er å leve i trange
kår,
Med små pusterom,
Med avgrensede grønne
lunger
Med høye murer,
Så ingen skal ta seg til
rette.
Å leve mellom alt som
presser på,
I denne oppblåste verden
Med sirkus og krig,
Der mennesker bor og
regjerer
Med kalde hender,
Gjør oss til nådeløse tilskuere
Uten evne å gripe inn.
Vi lever mellom alt,
Og kjenner nyhetene som en
vind
Som blåser fra en kanal
Som har monopol på
sannheten.
Men livet har mange sider,
Og jeg lar meg ikke
skremme,
Selv om det er ille nok
Å høre om ebola og
slaveri.
TALE
Ansiktet taler, kroppen
taler,
Klær og hår, farge og fakter,
Alt vi gjør taler og
forteller hvem vi er.
Hvert uttrykk vi
etterlater
Setter dype spor.
Har vi noe viktig å berette,
Er vi troverdige, klarer vi
å snakke
Med et åpent sinn?
Er vi vennlige med vår omgang
med ordene
Som heiser oss opp hver dag,
Og gir oss status fremfor alt
som er skapt?
 |
| 500 år gammel bok-Ill. |
No comments:
Post a Comment