TIDEN ER KOMMET – Poesi 2015-9 ’D9 - *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

'D9.

LUKK DØREN

Tiden er kommet. Lukk døren igjen.

La kulden være ute.

Jeg fryser i sengen. En gammel venn

Holder hånden og smiler

Og svetter.

Jeg er syk. Og vinden roper mitt navn.

All verden forkynner:

I dag kan jeg flytte med alt jeg har.

Og tjeneren lukker døren,

Uskyldig.

Lukk døren. Lukk døren, min venn.

Tal ikke mer, men siden.

Tiden er kommet. Jeg drar årene inn.

Nå skal frosten få vind i segl

Mot målet.

LIVET

Jeg gir livet mitt til byen

Som har fostret meg,

Og finner huset hvor jeg ble født

Med bilder på veggene.

Det er landskapet som trekker,

Og alle minnene jeg har.

Bildene har ventet siden krigen,

Og nå er veien ferdig.

Det er ikke lenge igjen før alt er slutt.

Jeg lengter til en søndag,

Og leser dine vers om å elske -

Før jeg legger meg på barnerommet.

Med utrekkseng ble jeg voksen mann

Og reiste med livet i rute.

Nå er jeg gammel og vender hjem.

Her er jeg, og bildene roper.

LIVET

Livet blafrer under himmeluret.

Tiden snirkler seg fram.

Regnet drysser som gull i tunet,

Og våren smiler med nyfødte lam.

Vi lever i høyden, og himmelen blenker.

Det finnes en vei for min fot.

Jeg rusler i graset som konge på jorden,

Og nikker til liten og stor.

Det er sant at livet er solfylt og vinker.

Jeg lades av solenergi.

Jeg tier, men taler med Gud i mitt hjerte,

Og flyr til en annen tid.

Når tiden er kommet, får jeg kronen.

Jeg ser frem mot en hellig dag.

Jeg rasler i støvet, men våkner siden

Med utsikt til Davids stad.

DRØM

Jeg drømmer, og hører klokkeklang.

Jeg reiser i Sarons dal,

Og vinker som liljer til kvinner og menn

Som kysser de hellige barn.

Stillheten senker seg i blå melodi.

Jeg er høyt og lavt i terrenget.

Jeg har ingen smerter, og synger fritt

Om kjærligheten og navnet.

Drømmen gir solskinn og jorden får regn.

Jeg åpner mitt vindu mot livet.

Fuglene synger, og himmelen er blå.

Her er lykkeblomster til alle.

Jeg drømmer, og hører klokkeklang,

Og reiser fra alle kjære.

Bak skyggenes dal venter paradis,

Der ingen er blinde og lamme.

FJELL PÅ FJELL

Blått i blått lyser fjellene

Der skyene seiler og vinker.

Menneskene stirrer en morgensol.

Og snart er dagen til ende.

Fjell på fjell med glinsende gull

Over den blå grønne dalen,

Der trette kvinner går ring i ring

Og venter på solnedgangen.

Ønsker de noe, litt kjærlighet,

Så ordnes det til det beste.

De ønsker en venn i månevals,

Og skriver navnet på kisten.

Fjellene våkner med glitter og stas,

Og solen gyller vår panne

Så vakker en morgen, foruten klær.

På jorden danser en kvinne.

BORTE

Menneskene forsvinner.

Friske blader blir jord.

Det lyser langs veien i øyner

Som speider i samme trekk.

Her går jeg med tusen bokstaver,

Og skjules som fioler og nellik

I morgendis.

Jeg trettes av larm fra byen

Og driver omkring som tigger.

Jeg skjelver når hanen galer

Mens folket våkner som stjerner,

Som stuper i det blå

Og blir borte

Når solen klatrer i fjellet

Og bader i blomsterhagen,

I vårens paradis.

K.Herredsvela-Ill.