 |
| M.Skjelbred-Ill. |
D5.
UT
AV VINDUET
Et
helt dagligdags spørsmål
I
luften denne morgenen
Er
været, om det kommer regn
Eller
om vinden snur.
Hvorfor
jeg bare er inne,
Kommer
av at jeg har vært syk
Og
må komme til krefter
Etter
operasjonen.
Det
er enkelt å tenke at jeg er grådig
Som
ikke gir mer til fattige
Som
finnes overalt.
Ja,
selv i Skandinavia, med sas i spissen
Som
fyrtårn til kontinentet,
Vet
jeg dagliglivet går i null.
Men
det er ikke til å komme forbi
At
livet skrives hver dag,
Og
alt kan forandres.
Når
det kommer til stykke
Bør
vi ikke klage -
Som
har noe å gi.
Selv
elefanter må krepere en gang.
Alt
avhenger av små marginer
Og
veivalg fra a til å,
Der
vi løper som troende
Eller
ateister på rekke og rad
Så
lenge isen holder.
LÆRER
Læreren
sier – at vi kan tenke høyt,
At
vi må bli flinkere til å stille spørsmål,
At
vi må tygge grøten
Og
skille klinten fra hveten.
Nøtter
finnes overalt, men ingen må gi opp.
Vi
må løfte visdommen og kunnskapen til nye høyder
Fra
generasjon til generasjon - over hele kloden,
Så
lenge det heter i dag.
FATTIG HØST
Det er sol i bondens åker,
Og alt ser lovende ut, – før høsten kommer
Med regn og storm og hagl,
Og stabburet velter, og flommen
Rensker åkeren for jord
Som renner i havet.
Høsten har ikke alltid vært prikkfri før
heller.
Vi kjenner uår, da folk måtte flykte,
Mens andre lå døde igjen på åkeren,
Som ikke lenger var grøderik,
Men fattig som en ørken,
Der solen stirret likegyldig,
Uten å favne.
Men barnet nekter å la seg kue for all tid,
Og bygger nye veier og planter korn,
Som i fordums dager, så livet kan gå
videre.
For ennå finnes en rest av stammen,
Og det gjelder å overleve
For å vinne livets krone
I det nye landet.
JEG ER
Det er greit å vite om vi er
Den vi gir oss ut for å være,
Eller om vi er en annen.
Er den vi møter en maske,
Eller en virkelig bror -
Som har gått seg vill i årevis
På utkikk etter farshuset?
Kanskje er den ene fra i Oslo øst,
Eller fra Finnmarsvidda,
Der reinsdyr går i flokk -
Og overlever vinteren av mose
Og frossen snø?
Det er greit å vite språket
Til leppene og ansiktet
Og kjenne de daglige spørsmål,
Der tankene stikker dypt
Og trenger inn i alle hulrom
Til lyset treffer.
Videre spør vi om glede og sorg
Over en bror som skriver navnet
Som betaling for en lang reise
Over fjell og dype daler.
Det er greit å elske,
Og kjenne forskjell på rett og galt,
Og være våken når det banker på.
For sjelen trenger påfyll
Og engelen kan komme midt på natten
Uten forvarsel, som en ånd,
Og løfte oss inn i en ny dimensjon,
Forvandlet til den ene,
Som er alt i alle, -
Som lyset i all moden frukt,
Velsignet i navnet.
UTSIKT
Jeg tror ikke
På utsikten lenger,
Men klamrer meg til værelset,
Og tror på tjenlig vær,
At vinteren blir mild
Og veien kjørbar over fjellet,
Så jeg får se barnebarna
Før det er for seint.
Jeg tror på slekten,
Og liker meg i høyden,
Der fjellet gir utsikt
Og værelset lyser
Av kjærlighet til verden,
Der slekten jobber med kraft
For å finne frem i mørket
Når lynet slår ned.
VI ER
Når solen kommer,
Og hjertene banker, er vi
Som blomster og barn,
Avhengig av løftet
Om å få alt vi trenger
Fra dag til dag.
Vi er ikke tegn,
Men et vitnesbyrd om lyset
Som kom til verden
Da forhenget revnet,
Og vi kunne gå inn og ut
Av Salomos bueganger
Til harper og pauker.
Vi er gledens ambassadører
Som sloss for livet -
Og lengter til begynnelsen,
Da kjærligheten var kraften,
Veien og lyset.
FRELS
Frels meg fra troll,
Og la meg få leve trygt,
Som et ganske lite menneske.
Gi meg kraft til å bære
Alle byrder,
Og styrk meg med ditt lys,
Så jeg kan skille natt fra dag
Og kjenne ordet
Som taler
Mellom alle folkeslag
Til jordens ender.
Frels meg fra ondskap
Og avindsyke,
Og gi meg nådens kappe,
Så jeg kan vitne
Om alle dine storverk
På veien til Sarons dal. |
| M.Skjelbred-Ill. |
No comments:
Post a Comment