 |
| Gammel vei-Ill. |
D4.
ORD
Det
finnes ord
Med
en dypere mening.
Brød,
for eksempel,
Er
ikke bare brød.
Lys
er ikke bare lys,
Og
vann er ikke bare vann.
Vi
må grave dypt
For
å finne nøkkelen til livet.
Vi
må være i slekt
For
å sitte ved kongens bord.
BANKE
PÅ
I
natt banket det på døren.
En
fremmed hadde gått seg vill.
Det
banker ofte på døren,
Og
alle vil inn.
Noen
ganger banker det i fortvilelse,
De
gråter i sorg og angst.
Andre
ganger banker det i glede
Over
en ny fødsel.
SLEKT
Jeg
er en del av slekters gang
Mot
det hvite fjellet,
Og
kjenner trykket
Når
jeg kommer for sent på jobb.
Mine
øyne ser ut på viddene.
Jeg
puster,
Og
klarer ikke stigningen mot toppen.
Jeg
gråter meg i søvn
Som
et barn.
Jeg
skjelver i høyden.
Jeg
skjelver når jeg klatrer.
Men
jeg kan ikke gi opp mitt løfte,
Å
gi stafettpinnen videre
Før
det er for sent.
NATTOG
Nattoget
farer forbi.
Solen
går ned.
Skogen
suser.
Vinden
synger på vidda,
Og
reinsdyra samler seg
Ved
en gammel stein.
Nattoget
tuter,
Og
solen stiger.
Polarsirkelen
er nådd,
Og
turen går videre
Med
tykke kofferter
Og
folk fra Paris.
BEGRAVD
Jeg
har begravd en høne,
En
glad mus,
En
kanin.
Hele
tiden begraver vi noen
Som
er iblant oss.
Vi
begraver meninger og ord
For
å begynne på nytt
Med
reine ark.
UNDER
Kan
jeg be om et under?
Det
skjedde på Jesu tid.
Det
skjer i dag.
Den
som tror, kan be,
Og
Gud vil svare.
Men
et under er vel mye?
Jeg
lever jo.
Jeg
har ingen fiender,
Men
jeg trenger en venn.
Kan
jeg be om nye krefter?
Hver
morgen har jeg alt,
Enda
jeg har glemt å be.
Jeg
lever,
Og
må takke for underet.
Det
er et privilegium å være født
I
denne verden.
SOL
Solen
skinner i havet.
Solen
går aldri ned.
Den
skjuler bare sitt ansikt,
Så
vi kan få fred.
Solen
har mange hender
Og
favner alle med smil.
Solen
kysser din panne,
Og
vet at du hører til.
ANSIKT
Ditt
ansikt lyser,
Og
ditt hjerte lyser.
Dine
ord lyser i lange baner,
Mil
etter mil.
Ditt
ansikt er et landskap,
En
klode i universet.
Du
er kraften som lyser
Og
veien til evig liv.
HUS
Mitt
hus, mitt hjem.
Nå
kommer jeg tilbake
For
å lære veien.
Jeg
vil lære språket i mitt hus,
Så
jeg kan fly over hele kloden
Med
korn og dadler.
Jeg
elsker mitt hus,
Og
samler alle mine tjenere
Til
fest og fløytespill.
Jeg
må være våken til utflukten.
Og
reisen er lang som et eventyr,
Fra
mitt hus til ditt hus.
LENGSEL
Jeg
rører jorden,
Og
jorden rører ved meg.
Mitt
hjerte rører en stjerne,
Og
stjernen kommer ned
Og
kysser meg.
Jeg
lengter å se en klode
Med
blomster og store rom.
Der
vil jeg lukke mitt øye,
I
lyset av Havøysund.
Mens
fiskeren setter anker
Og
alle tar kveld,
Ligger
jeg i min stue
Og
drømmer å elske deg.
BEGYNNELSE
Venner
snakker om krig,
Katastrofer
og kaos.
Urolige
mennesker
Ser
undergang, og tenker
En
ny tid.
Havet
blir delt,
Og
de fattige arver jorden.
De
rike speiler seg,
Og
flyr rundt med skjønnheten.
De
håper på et under.
Gull
er ikke brød.
Men
ingen blir mett av penger.
Den
som har mye, vil ha mer.
Bare
den som har visdom
Kan
spise seg mett.
TIDEN
NÅ
Alle
avsnitt i tiden er en åpen bok.
Den
som svarer, har ikke mer å si.
Solen
drypper gull.
Men
ingen blir rike av larm og tomt snakk.
Bare
en vennlig hånd
Kan
redde jorden.
 |
| M.Grimby-Ill. |
No comments:
Post a Comment