KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D2 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D2.

BARN

Blant barn finnes alltid en

Som lyser opp

Og peker på meg

Når jeg klapper for sangen.

Jeg er kommet til en annen verden

Og vet at jeg må tråkke rolig

Og bare hviske.

Her kjenner barn seg hjemme,

Og lyser opp når de får besøk.

De smiler som blomster i hagen

Når solen titter frem

Og hilser med sin myke stemme.

Barn har gullhjerter

Og kan ikke lyve.

LYS

Lyset i et hjerte, i ansikt og øyner,

Er forskjellig fra lyset

Som strømmer i parken, i skogen,

På vidda, i fjellet.

Morgenlys og kveldslys er forskjellig,

Som natt og dag, som vår og høst.

Skal en lære lyset, må en kjenne sin sjel,

Og se seg i speilet.

Det er mye lyset kan fortelle,

Som en ikke klarer å høre.

Det blir for sterk kost.

Best er det når lyset stryker oss over håret

Og sier navnet.

Vi må gripe lyset når lyset kommer,

Og elske lyset.

Da kommer det tilbake som en venn,

Som en bror eller søster,

Og vi slipper å være alene.

Det er et privilegium

Å ha lyset til venn.

EN KJÆR VENN

Det er likegyldig hva jeg skriver,

Bare jeg skriver om livet,

At jeg har en familie,

At mor og far ikke er iblant oss.

Mange minner er tapet til platen

Som stadig forsikrer meg

Om at vi har et løfte.

Kjærligheten slår aldri feil,

Og vi hører og ser,

Og tenker på morgendagen

Som en kjær venn.

Jeg trenger ikke være alene.

En trapp opp eller ned,

Så finner jeg folk.

Men noen rusler forbi

Og har det veldig travelt.

Tiden er blitt til en rulletrapp

Som går skrekkelig fort.

Det gjelder å henge med

I fugletrekket - sørover,

I bybildet, rundt dørene,

Eller i fjesboka.

EN HÅND

Jeg løfter hånden,

Og trafikken stanser.

Jeg ser i speilet,

Og kan ikke tro mine egne øyner.

Sånn er jeg blitt.

Ansiktet lyver ikke.

Hendene er gamle,

Og fingrene hvite knoker.

Som en avglans lever jeg,

Men frykter ikke døden.

Kjærligheten er sterkere.

Og alt jeg ser er en reise

Til De levendes land.

DIKT

Jeg dikter en sofa

Og et bord.

Her sitter vi og ser

På tv eller leser en avis

Før kaffepausen,

Som svinger opp med

Nysteikte vafler.

Jeg dikter et maleri

Av Munch.

Det er ikke Skrik,

For det er i India

Eller New York.

Jeg tar frem penselen

Og fargeskrinet.

Det er ikke umulig

Å bli kunstner,

Men alt tar tid.

EN VENN

En venn er gått bort,

Men navnet er

Som en park, en vei

Med hvite roser

Strødd, som for en konge.

Vennen skrev dikt

Om å elske

Inderlig og ekte

Før han la hendene ned

Og ble til en figur,

En engel - i en hvit kiste.

SOL

Sollyset gjør noe med oss,

Som gartneren sier.

Solen maler verden mykt

Som en katt maler,

Som en kunstner.

Sollyset leser,

Og skjønner seg på farger,

Og nikker og blinker

Som unge forelskede par.

Solen trenger ikke briller,

Og kommer til oss

Fra flere vinkler.

Den vil nok undersøke

Hvem vi er?

POST

Posten skal frem.

Den kommer nølende,

Som en gammel ulv.

Den vet ikke veien

Og navnet.

I dag poster posten

Alt som er,

Til den ikke har noe,

Uten pakkene fra Kina,

Som kryper villig

Over havet og disken,

Fra den ene til den andre

Over hele kloden, -

Til dørklokken ringer,

Og jeg må skrive navnet.

  

M.Skjelbred-Ill.