EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – D3’ Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

D3.

STYRKE

Noen har styrke i ord,

Andre i farger og streker.

Men jeg har styrke i åpenbaringer,

Og ser lys i den indre verden.

Jeg eksisterer på et høyere nivå

Med lukkede øyner.

Da ser jeg i drømmer og syner

Hva som skal skje en gang.

For å finne stillheten,

Søker jeg det guddommelige.

Landskapet speiler det hellige,

Som gir oss alt i nåde.

LANDSKAP

Et landskap

Har en høyere dimensjon.

Landskapet gir oss del i skapelsen.

Her er urviseren

I vår egen karakter.

Landskapet møter oss

Med sine milde øyner.

Og vi kan gå inn i dette rommet

Med undring, begeistring

Og takknemmelighet.

Landskapsmaleriet står høyt.

Å male landskap,

Er å bevege seg på hellig grunn.

Landskapet ligger for våre føtter

Som ordene for vår tunge.

Da er vi ett med skaperverket,

Og kan lovsynge Vår herre.

  

LYSET

Jeg ble revet bort fra verden

På grunn av lyset.

Mine tanker ble til støv

Når lyset kom inn.

Lyset blomstrer hos alle

Som åpner seg for ordet.

Vi bøyer oss under stjerner

I takknemmelighet til Gud.

MITT HUS

Jeg kommer tilbake,

Og fremdeles er blomstene i hagen

Og det hvite stakittgjerde.

Og dryppende hjerter, og keiserkronen

Står ennå i innviet jord.

Og de mystiske rosene taler

Om fred for alle barn.

Jeg hviler i en oase av trær,

Blomster og grasplener.

Hvert sekund er en kvalitetstid

Jeg vil ta med meg

Til høyden, med panoramautsikt

Og lettelse i kroppen.

Mitt hus står som et skall

Og beskytter meg for stormen.

Huset tilfredsstiller mine behov

For tilhørighet til en jordisk plattform.

Men det er nærheten til mennesker

Som holder meg i live.

ERKJENNELSE

Jeg erkjenner at jeg ikke av egen kraft

Kan sitte ved Herrens bord.

Jeg blir ofte løftet ut av dype hjulspor,

Så jeg kan se verden i et speil ,

For å erkjenne de tidløse øyeblikk

Som farer med vinden

Og preger våre liv fra dag til dag.

Jeg ser ofte en verden som er annerledes.

Men ingen visdom kan tale åpent

Om det som kommer.

Menneskenes øyne må se lyset.

Først da kan forvandlingen skje.

Ansikt til ansikt med stillheten

På det urgamle fjellet,

Kan vi oppleve tidens klokker

Som ekko fra den indre og ytre verden

I det uendelige rommet.

FØDT

Vi er født til denne verden.

Og oppdages

Av indre og ytre krefter

At vi hører til,

For å utfylle livets mål.

Vi blir opplyst av ordet

For å være oppmerksomme,

Så vi kan se og høre

At vi er en del av skaperverket.

Vi er født i glede

For å innta landet, virkeligheten,

Som en base for våre utflukter

I tid og rom.

Vi er født til et navn

Vi skal utfylle med form og farge,

Og beholde i alle dager

Som en identitet,

Og et håp om evig liv.

OSS

Kjærligheten vet om oss.

Vi er en tråd i gullveven

Som slynger seg i grønnkledd terreng.

Vi er den eneste, den unike

Med håp til en medalje

I gnistregnet fra vulkanen Katla.

Illustrasjon.