EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

Monday, 2 March 2015

EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – D6’ Sigve Lauvaas


K.H-Naturbilde-Ill.



D6.
GAMMEL

Jeg trenger ingen forsikring.
Jeg er gammel, og skal snart dø.
Jeg dekker min panne
Og går ut i vinden.
Jeg vil øve min sjel å lytte, og se.

Små barn leker ved stranden.
Mitt liv er en kongevei.
Langs havet til kirken går ferden.
Der møter jeg snart min venn

De nærmeste synger en salme
For å ære en gammel bror.
Jeg ber om kraft til å leve
I lyset av en åpen dør.


LEVE

Jeg vil ikke bare leve,
Jeg vil overleve.
Jeg vil håndhilse alle venner
Og være hjelpsom og sann.

Jeg vil gi av meg selv
Til alle folkeslag,
Så vi kan sitte ved samme bord
Som kvinne og mann.

Jeg vil leve en fin melodi
Etter David strenger.
Jeg vil gå langsomt mot målet,
Med et rent hjerte.

Jeg vil gi av min tid
Som takk, som en gave til Gud.
Jeg vil elske min neste
Og løfte en fallen bror.

Jeg vil vandre i lyset,
Og være ung og fri, som før.
Jeg vil være en tjener
For ordet - i kjærlighet.


GRØNN VÅR

Nåler grønnes,
Lauvet bølger.
Jeg klipper gress,
Og hagen flommer av blomster.
Det lyser i farger over alt,
Og himmelen skinner.

Det drypper gull fra trær.
Regnet dusjer.
Havet klapper med skvulp
Og latter.
Vannet stiger,
Og jeg skyter blink.
Det er lenge til jul.

Naturen er i sin skjønneste prakt.
Hvert tre har kroner av gull.
Det dufter av sjasmin.
Det skjelver i jorden, og synger
Fra klangfulle dyp.
Du er min.


KAOS

Midt i kaoset lærer vi
Å leve et stille liv
Med syriner og kunst.
Vi lærer om enkelhet,
Og lar oss trøste
Fra uro og angst,
Til en dypere stillhet med ord
Fra kildens mektige brønn.

Vi lar fredens sol stråle
Over våre liv.
Vi lever, og blomstrer en stund,
Til vi blir rammet av sykdom
Og må legge opp.

Midt i kaoset
Finner vi stillhet og lykke.
Vi henter kraft på veien,
Og piler over streken
Som en hellig pilegrim.


BERØRING

Jeg leste en bok.
Noen setninger preger mine tanker
Den dag i dag.
Det var en ufrivillig berøring
Av mennesker som roper etter vann.

Og stjernene drypper gull på veien,
Og stadfester begynnelsen.
Engler fyller jorden med glede,
Og vi blir forvandlet
Til å kjenne all visdom.


BLÅ TIME

Jeg er her nå.
Her er jeg nå.
Dette er en dyr eiendom.
Dette er summen av alt.
Ingen kan eie så mye.
Det er livet.
Mitt liv, ditt liv.

Jeg er her nå.
Du er også her.
Men noen flyr,
Og noen reiser med bil.

Det blir midnattstime,
Morgensol.
Og en uendelig ring lyser.

Bakenfor er døden.
Grensen er i det blå,
Og porten er åpen.

Mitt liv er en stjerne
På veien.
Jeg går i den blå timen
Og ser engler
I det fri.


EN DAG

En dag er jeg fattig, forlatt,
Blant skinnende, unyttige ting.
Jeg klamrer meg til en stol
Og har utsikt til veien.

Jeg går barføtt og lengter
Et annet sted,
Og leser i skriften
Når alle sover.

En dag er jeg støv og aske,
Og alt er stille.
Men fuglene synger.

En dag er jeg bak forhenget
Ved en stjernegrind
Og venter på deg.


MIN ELSKEDE

Mitt hjerte skjelver i fryd
Når du er glad.
Når ditt ansikt er trett av sorg,
Gråter mitt hjerte.

Du er et mysterium.
Din panne hviler i mine hender.
Min sjel løftes av ditt klare blikk
Når jeg vet at du elsker meg.

 
Sommer ved kysten-Ill.



No comments:

Post a Comment