KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D1 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D1.

GÅTE

Det er gåtefullt

At jeg elsker en gåte.

Livet er en gåte,

Men ikke alle skjønner det.

En gåte kan både krype og gå

Inn i en annen verden.

Livets gåte - og dødens gåte,

Er en nøtt for menneskene.

LYS

Når jeg ser lyset,

Svinner knoklene,

Og jeg blir forvandlet

Og løftet opp.

Jeg blir en lysende lampe

På et stort hvelv,

En stjerne som bærer

Dype minner.

Jeg ror med en ufattelig åre

På det blå havet,

Og fisker barn

Fra store dyp.

  

KJÆRLIGHET

Jorden holder meg ømt,

Og minner om en mor

Som gir meg alt

De første årene.

Skapningen skjelver,

Mens jeg er i lyset

Som et nyfødt barn

Som skal vokse i glede.

Kjærligheten helbreder

Vår sjel,

Og gir oss kraft til å tro

Det gåtefulle livet.

Og barnet er veien

Alle må vandre i taushet,

Til kronen lyser

I solnedgang og fuglekvitter

OPPHØYET

Den gåtefulle, den vise,

Opphøyer barnet,

Og englene spiller på strenger

Fra det veldige lyset -

Som oppsluker alt i alle

Den siste dagen.

Ingen kan måle dybde og bredde

På røttene som rekker helt opp

Til himmelbuen,

Der stjernene stråler

Som lamper i taket

Og setter grenser for livet

Til evig tid.

  

JORDEN

Jorden er ikke et kloster.

Her gjelder det å finne seg selv

Innenfor murene.

Om vinduet er åpent,

Er du likevel i dette rommet.

Jorden har trange gater

Og store vidder.

Om vi velger å bo i byen

Eller på landet,

Så hører vi alle til i fellesskapet.

Vi kan ikke velge oss bort.

Jorden tar imot oss

Som en rik onkel.

Her kan vi finne oss selv

Og løfte drømmen om status

Og pene klær,

Så alle kan se vårt unike ansikt.

NAVNET

Jeg leser navnet

Og klarer å skille ondt fra godt.

Jeg vil ta vare på rikdommen,

Så familien kan vokse.

Jorden vil våkne

Når folk roper halleluja

Til navnet.

Jeg leser dikt og speiler meg.

Himmelen er blå,

Og solen er bak åsen.

I begynnelsen hadde jeg ingen bok.

Nå kan jeg vandre i bøker

Som andre vandrer i gatene

Fra butikk til butikk.

Jeg har nok med navnet.

ORD

Ord blir til tekst

Og lepper som synger,

Og forkynner været og tiden.

Vi klamrer oss fast

I dette rommet, i slekten

Som er hellig for alle.

Ordene danser

Og vil at vi skal gripe og favne,

Til teksten renner ut

Som et brød vi kan spise.

Du skal løfte kjærlighet med ord

Som ikke finnes,

Og være sterk og rein.

SKRIV

Du skriver

Og teksten går en annen vei.

Bokstavelig talt

Går du i fremmed åker

Og samler aks.

Du skriver

Og nærer ditt hjerte,

Og tar imot lys og impulser

Fra speil du ikke kjenner,

Og blendes av profeter

Mens du ennå er ung.

Du fortaper deg i ord,

Som andre i gull og poteter.

Du går til vinduet,

Og har ikke mer å si.

Skapelsen forteller alt.

Du er døv og blind.

M.Skjelbred-Ill.