ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D10 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D10.

TAL

Tal til meg nå.

Jeg er klar til å skrive

Dine ord, dine slanke morgendikt.

Tal med lange hender,

Og før meg videre på ørnevinger,

Så jeg kan se verden

Som et pulserende hjerte.

Tal til meg

Som til en eneboer

Som koster for sin egen dør,

Og kjenner fjellet.

Jeg venter at ånden skal gripe meg

Og føre meg til et høyere nivå,

Der fuglene flyr

Og skyene drar forbi.

Jeg venter at ordene skal sige inn

Som vann i magasinet,

Som lys i rommet.

Jeg løfter dem varlig,

Og bærer ordene frem

Som perler og gull fra årer i fjellet.

Vil du vite noe om livet,

Må vi snakke med de som lever,

Med de velstående

Som bygger ned åkerjorden,

Og de fattige som mangler alt.

  

PUST

Jeg hører tung pust

Og lett pust.

Alle som puster lever

Og er prisgitt tiden,

Som de får utdelt hver for seg

I små porsjoner,

Som kakestykker

Fra en uendelig stor kake.

Jeg hører ulvene puster

Og trenger over grensene.

Alt som er farlig, er ulv,

Og lokker oss til å tro noe annet.

Jeg hører venner puster heftig

På stien til Glittertinden.

Alle som går denne veien,

Har livet og tiden i sitt hjerte.

Pust, pust.

Det er en herlig lyd

Som overgår all min forstand.

Jeg er ingen kirurg eller gud,

Men jeg aner mysteriet

Å høre til

Som søster eller bror

I det store familiebildet.

TVIL

Jeg drar ikke dine evner i tvil

Ånden styrer seg selv,

Og du er voksen.

Jeg lengter, og er sterk

Etter mye slit.

Jeg tviler ikke på stjernene,

Som styrer oss den rette veien.

Jeg har hele himmelen til vitne

Om at jeg gjerne vil det beste

For land og folk.

Men jeg klarer aldri å gå alene

De tusen mil,

Fra fødsel til strandsteinene, -

Som sliper hvert menneske

Slik og slik…

Jeg tviler på talentene,

Og spør om jeg har fått nok?

Jeg mangler en korrekturleser

Og en tekstvasker.

Og jeg tviler på ordene,

Om de holder mål for dommeren

I himmelrommet.

M.Skjelbred-Ill.

ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D9.

NYTT LIV

Navlestrengen er klipt av

Og tiden begynner i dagslys.

Jeg ligger og nyter livet

Mens andre tørker sår.

Du verden -

Hvilke krefter jeg har fått

Den tiden jeg lå i magen.

Nå kan jeg stige i lyset

Og hjelpe de andre.

Jeg stønner og skriker

Og gulper,

Og pleier min egen kropp

På beste måte.

Jeg er en gullklump i verden

Og sikter mot fjellets topp.

Der vil jeg gråte gledestårer

Som takk for alt jeg har fått.

  

LITEN

Du stryker meg over håret

Og vasker meg ren.

Du vet hva jeg trenger

Når jeg puster og skriker som gal

Og griper din nakne hud.

Jeg stryker din myke nakke

Og koser med deg hver dag.

Du er en gåtefull engel,

En venn av en annen verden.

Jeg elsker deg over alt, mitt barn.

NYE ØYNER

I denne urolige verden

Må vi ha klare øyner.

Jeg ledes til å se med briller

Mens bølgene slår.

Vi kan ikke gå som før

Gjennom livet og bare håpe.

Vi må tørre å være oss selv,

Og nære vår sjel med åndelig mat

Før ankeret går.

ORD

Budskapet er å nå ut

Med noen velvalgte ord,

Som takk og hilsen.

Jeg har gått gjennom klunger

Til en åpen plass med utsikt,

Og møter mennesker

Som tror på engler

Og evig liv.

  

ROP

Jeg hører rop fra dypet,

At du må gjøre meg hel og fri.

Jeg hører i skoddeheimen

Rop etter lys.

Du som skinner i mørket,

Må hjelpe min sjel til tro.

Jeg vet ikke hva jeg skal mene

Om mirakler fra gammel tid.

Kom til mitt hus med ordet.

La meg få se dine naglemargede hender,

Så jeg kan glede meg

Til et evig liv.

HJELPE

Hvordan kan jeg hjelpe min neste

Over bølgetoppen,

Til et liv i fred?

Hvordan kan jeg peke på lyset

Når jeg ikke kjenner veien,

Og mangler krefter til å favne min bror?

Hvis jeg skal eie lyset,

Må jeg først ta imot ordet,

Som er den ene - som skapte alt -

Og helbreder menneskene

Som lever i tro.

Hvordan kan vi hjelpe hverandre

Som søsken,

Og bære livene frem i lyset

Som et budskap om fred?

Vi er jordens beboere

Som søker visdom og kunnskap.

La oss elske hverandre

Som han har elsket oss.

Når vi hjelper en søster eller bror i nød,

Hjelper vi Gud med våre hender.

Og vår sjel blir velsignet.

SKRIVE

Jeg er den jeg er,

Derfor skriver jeg.

Jeg vil betale tilbake litt

Av den tiden jeg har fått.

Mange lurer nok på

Hvem jeg egentlig er?

Alle kjenner seg selv best.

Men jeg tenker med ord

Og skriver: Jeg elsker deg.

Jeg elsker å skrive poesi

Som flyter mellom linjene,

Og lyser som gull i dype gruveganger.

Jeg elsker å se barn leke

Paradis på en grønnkledd jord.

Før jeg skriver

Er ordene på plass, og fører an,

Så jeg må bare følge med

Og stemme gaffelen

Før alt blir støpt i form,

Som sokkeletasje

Eller blokk - høyere enn fjell.

TANKE

Jeg tenker

Som du aldri har tenkt,

Som ingen tenker.

Jeg er unik, den ene

Som har hender med furer,

Mer ekte enn gull.

Jeg tenker å møte noen i kveld.

Vi kan dele ord,

Som andre deler blomster

Eller tid.

Jeg vil banke på døren din

Og by deg opp til dans.

 Jeg føler at tiden gir meg svar,

At mine føtter går dit de skal.

Jeg tenker å eie det livet jeg har

Sammen med deg i kveld.

 

M.Skjelbred-Ill.

ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D8 *Sigve Lauvaas

M-Skjelbred-Ill.

D8.

ALENE TID

Tiden har jeg alltid alene,

Og tar den med meg over alt

Som et tikkende hjerte.

Tiden leker alle sår

Og åpner for dans i det grønne.

Bare jeg kan styre meg,

Går alt bra,

Og månelyset får slippe inn

Med en forlenget arm

Før jeg reiser.

Alene sitter jeg under eiketrærne

Og studerer nøttene,

Som fiskeren studerer båten

Som pløyer bølgene

I allslags vær.

Tiden favner og innrullerer oss

Til den store prøven,

Mens menneskene marsjerer uavbrutt

Mot målet, som kaller oss til seg

Som moden frukt.

Navnet styrer tiden

Og den enkelte -

Som strever med tomme hender,

Til huset er ferdig.

EKTE

Tiden er ren og ekte,

Og har gull i strengene.

Tiden mumler ikke,

Men strømmer imot oss

Med klar stemme.

Med tradisjonell rasjon hver dag

Kan vi springe i hagen

Og være til glede.

Nistepakken er kraften

Som holder oss i live,

Så ikke fienden når oss -

Mens vi beveger oss i natt og tåke

Mot Det hellige landet.


MITT BARN

Du rører ved mitt innerste.

Du er mitt barn,

Og jeg gråter gledestårer

Når jeg tenker på deg.

Du er min elskede blomst

Som favner meg helt -

Som en solstråle,

Og dekker bord for meg.

Du synger og ler, og smiler

Som en gyllen ring.

Ordene dine triller ut

Som en foss på veien.

Jeg skaper trygghet i huset

Og ser når du kommer.

Jeg åpner døren med tårer,

Som solen tørker bort.

Jeg lengter å se ditt ansikt

Mellom fjell og fjord.

Du drakk melk som liten,

Og vokste ut av reiret.

Hva kan jeg gi deg tilbake?

Jeg elsker deg over alt. -

Mitt hjerte flommer av glede

Når du kommer en dag.

SAVN

Jeg savner deg sårt,

Og føler din nærhet i livet.

Du er min blomst, min båt.

Du er mine gledestårer.

Du er et frø som spirer

Og vekker min sjel.

Ditt smil gir tusen minner.

Du er min kjærlighet.

REISE

Den lange reisen

Er snart slutt,

Og min lille venn

Slår røtter i hagen.

Stolt kan jeg gå og hviske:
Du er mitt barn,

Et frø jeg har avlet.

Og nå er du sol i hagen.

Du bærer oss begge

Med kjærtegn og ord.

Du speiler ditt hjerte 

Inderlig og dypt i sjelen.

Du tilgir min angst

Og folder kronen ut.

Du lyser for alle i dalen,

Min elskede lille blomst.

Du rører mitt hjerte,

Som smelter.

Og jeg stryker deg varlig, -

Som en mor stryker

Sitt elskede barnet.

Om reisen blir lang eller kort,

Må vi alltid finne hverandre

I kjærlighetens lys,

Som kler vårt hjerte med godhet

Og salver sjelen med balsam.

VANN

Jeg presser jorden,

Og drikker vannet

Som min elskede gir meg.

Jeg lytter til de hellige,

Og ser at du er et under,

Skapt av ånd - i kjærlighet.

Vannet fra kilden,

Kaller på oss fra morgen til kveld,

Og hvisker navnet, og livet.

M.Skjelbred-Ill.

ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D7 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D7.

NATT

Ligger du våken om natten

Og hører vinden rusle i tunet,

Er du ikke aleine.

Hører du regnet i bladene

Klappe på vinduet,

Kan du drømme om høsten

I månelys.

Stillheten kommer inn fra hagen

Og pleier ditt hjerte,

Og oljer ditt ansikt med balsam

Til en ny vår.

Ligger du våken i regnet,

Vet du at jorden åpner sin favn

Og drikker seg utørst.

Røttene strekker seg med tiden

Og fyller sine kar

Til en frodig vekst i stammen,

Som kler sine greiner

Med jublende lauv i morgenlys.

Kanskje tenker du på

En stigende sol

Og et landskap i forvandling

Rett utenfor døren din?

Livet gjennomsyrer alt,

Og senker sin fred til alle som sover

Med et rent hjerte.

  

ÅKER

Landskapet lyser ved daggry,

Og folk våkner på prærien

Til gull i åkeren.

Treskeren går fra tidlig til sent

Og fyller sine kar,

Så landsbyen kan takke

Og spise seg mette.

Hvert korn er en messe om livet

Som aldri vender tomt tilbake,

Så lenge det finnes vann

Og levende lys.

HJORT

En hjort hopper over veien

Og blir borte i skogen.

Var det noen som så

De fjærlette bambus skoene

Som løftet dyret over gjerdet

Til en gullbrun åker?

Hjorten triumferer i landskapet

Og har sine skjulesteder,

Der den kan lade batteriene

Før neste tur i det blå.

En hjort ble skremt av toget

Og forvillet seg i ødemarken

Mellom Dovre og Lom,

Der hjorten i dag går med kalv

Og beiter ved morgengry.

  

JEG GÅR

Jeg går ikke av veien

For en kaktus.

Jeg skjelver ikke

For en hund.

Jeg venner meg til å leve

I denne verden.

Jeg går med et hellig håp

Fra dag til dag,

Og lytter etter fottrinn

I det blå.

JEG HILSER

Jeg hilser livet.

Du skylder meg ingen ting.

Jeg ser deg i øynene,

Og tror at du er glad i meg.

Jeg hilser deg i skumringen,

Og vet at du er en gåte.

Du løfter mine kalde hender

Så jeg når opp til deg.

Jeg hilser ærbødig, og ser

Du er en barmhjertig bror.

Jeg vet ikke hvor jeg skal flykte.

Du trøster, og dekker gledens bord.

Jeg hilser, og takker for livet.

Hvert sekund er en uforskyldt gave

Du favner, og dekker mine sår,

Og fyller mitt hjerte med honning.

ORD

Jeg gror inn i ordene

Og skaper lys.

Jeg avviser ingen,

Men løfter alle

Mot et høyere mål.

Jeg gror inn i verden,

Og søker stjernene.

Jeg har frihetens anker

Og himmelens lys

I ordet som lever.

TID

Etter solgry kommer dag

Med hvite stråler

Som får bærbuskene til å våkne.

De nærer seg i jordens skjød

Og hviler i vinterdvale.

Nå er dagen kommet,

Og tidens varme - stråler i bølger

Gjennom hagegjerde

Og inn i gartnerens sjel -

Som klipper treet.

Tiden passerer ubemerket

Og tar med seg filmen som ruller

Over åker og eng, over alt,

Mens de fleste sover, -

Og sleper jorden med seg.

Tiden hviler aldeles ikke,

Selv om vi har den store hvilen

Om natten.

Tiden holder stø kurs mot dag,

Og legger alt til rette

For en livlig scene i solvarmen.

Ordløse går vi

Fra stasjon til stasjon,

Og ser om toget er i rute.

Vi har tiden imellom oss

Og fyller dagene med hender

Og tomt snakk.

Ventetiden er ofte vanskelig,

Og vi klemmer hverandre

Og elsker forgjeves,

For universet er bedøvet i kulde

Som streifer oss

Før siste stopp.

 

M.Skjelbred-Ill.

ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D6 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D6.

ANSIKT

Dagens hjerteslag

Er mine og våre hjerteslag.

Ansikt til ansikt med dagen

Hører vi klokkene

Slår og slår.

Før jeg begynte denne dagen,

Var fuglene på plass,

Og solen løftet sin panne

Til alt levende,

Som en hilsen.

Etter middag bøyer solen,

Og skuldrene senker seg

Etter en lang arbeidsdag

Med oppgaver

Og ekko fra fjellet. 

VELSIGN

Velsign oss.

Velsign det vektløse

Som ligger åpent på veien.

La det fredelige vannet

Dekke over våre synder.

La elven skylle all urett i havet.

Velsign barnet

Som leter etter fotfeste

I denne verden.

Lær oss å lese ditt navn.

La oss slippe å gå med bandasje.

Rens våre sår med hellig olje.

La asken bli til nye frø,

Så kornåkrene kan vokse igjen

Til en ny høst.

Velsign oss.

La din ånd bo i våre hjem,

Så frukten kan bli god.

La oss puste din ånd

I en grenseløs luftmasse

Som lyser i lepper

Og navnet.

SPEIL

Jeg speiler meg i april

I himmelspeilet.

Jeg sitter ved en elv

Og speiler meg i rommet

Som fylles av lys.

Jeg vil ikke flykte.

Jeg vil leve i et speil

Som stiger.

Månen stiger i speilet

Og tar meg med i det blå,

Over alle fjell.

Jeg møter meg selv i speilet

Og blir fanget i lengsel

Etter den ene.

STILLHET

I mange malerier

Finner jeg stillheten.

Jeg føler harmoni med form og farge,

Og knytter meg til signaturen

Som til en venn og bror.

Stillheten løfter sjelen.

Og jeg er med i underet.

Jeg blir forvandlet til å ta imot

Med åpent sinn.

Jeg hører klangen fra maleriet

Som fra strenger i naturen.

De nevner mitt navn.

  

VASK

Vasken henger til tørk.

Men ingen sol i sikte

Før uti april.

Vinden jager og tørker alt,

På sin måte.

Og jeg kan kle meg

Før solen går i havet.

Jeg kler meg for en svømmetur

I kveldssol.

Jeg kler meg for regnet,

Og hvem som helst.

Jeg vasker kroppen i friluft

Og grønne enger,

Og tørker håret

I kjolen din.

I DAG

I dag har jeg

Fått en ny bror,

Og jeg har spist med

En ny søster.

I dag har jeg fått en ny familie

Til nabo og venn.

I dag ble jeg kjent med noen,

Og grensene er flyttet

Til en grønn veranda.

Jeg drikker te

Med folk fra et fremmed land.

I dag har jeg fått vin og brød,

Og føler meg bra.

Jeg er blitt med i en sirkel

Som tenner lys

Over hele jorden.

Nå er vi sammen om alt. 

M.Skjelbred-Ill.