EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

Sunday, 8 March 2015

KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D10 *SIGVE LAUVAAS


M.Skjelbred-Ill.



D10.
ÅKER

En åker opplever verden
Med tåke og sol,
Regn og storm,
Små mennesker som plukker aks,
Og fyrstikker
Som brenner åkeren.

Den som har all makt,
Er tiden
Som gir oss lys,
Og regnet som vanner jorden
Så åkeren kan gro
Til daglige brød for hele verden.


TOLK

Vi oversetter ord for ord,
Og kommer til latter
Som svar på en gåte.

De gudfryktige tolker lys
Som en del av tiden
Som bor i oss - så lenge vi lever.

Vi tolker døden som en tilværelse
Utenfor kroppen,
Som en annen dimensjon.

Og alt vi vet, er gjemt i ordet
Som prøver å fortelle
Fra begynnelsen, da Gud skapte.

Følelser baner vei til arken,
Og slektstreet,
Med alle som lever av nåden
Som ble gitt i fordums tid.
  

ALLE VET

Alle vet at Amerika
Er mer enn et kontinent
Med mange språk.

Når jeg ser i speilet
Kommer USA opp i dagen
Med konserter og hveteåkrer.

Maisåkrene blir større,
Og kjøleskapet bugner
Av hermetiske varer.

USA er rik på nordmenn
Som vinker og forteller
Om et evig slit til toppen.

Alle vet at presidenten
Kan skape en bedre verden,
Men bare få ser resultater.


BLI NOE

Utdannelse har ikke så mye å si,
Bare en vil noe
Og lærer av sine feil.

Vi skal kjenne hverandre
Mer enn på navnet, og bøye rygg
Så vi kan se tydelig.

Barn som ikke kjenner Jesus,
Har noe å glede seg til.
For hyrden leter etter den ene
Som har gått seg bort

Vi skal bli det vi er, større enn fjell,
Og utvikle språket -
Så vi kan tale med englene.


SVAR

Jeg er i ferd med å svare
Når noen roper navnet.

Ikke alle navn lyser,
Men dette navnet har noe i seg
Som gir makt
Til å helbrede sykdom
Og vekke opp døde.

Dette navnet gir også løfter
Om evig liv.


ELSK DIN BROR

Bær ikke hat i hjertet mot noen.
Vær helhjertet, ren og god.
La ikke mørket blinde ditt øye,
Men elsk din falne bror.

Kjærligheten kjenner ikke hat
Og bærer ikke på det onde.
Derfor kan vi elske
Den som minst fortjener det,
Og være et lys
For den som ikke selv kan lyse.

Vi har evnen til å elske,
Fordi kjærligheten som bor i oss
Kommer fra Gud.


KUNST

Ingen kunst er større enn livet,
Som har i seg lyset, og tiden.

Ingen kunst er større enn ordet
Som speiler himmelen.

Hver lysstråle er en hilsen,
Hver dråpe er en del av alt
Som er skapt under solen.

Og hver kunstner
Bærer kunsten med seg
Som en iboende kraft,
En åndelig nådegave
Fra den ene -
Som har skapt hele verden
Til et levende galleri
For kjærligheten som løfter alt.


GRENSER

Vi har ingen ytre grenser.
Horisonten får oppmerksomhet,
Men rommet bak er uendelig,
Som himmelbuen,
Uten vegger og tak.

Vi beveger oss med bil og fly,
Og kommer ferm over alt.
Lauvet skyter fart, og frø gror
Til en deilig sommer
Med blomster og frukt.

Vi kan flytte grenser -
Til en drøm om livet.
Men selv om folk gråter i flokk,
Kan vi ikke hjelpe alle
Som ber om vann og brød.


HVILE

Vi hviler i landskapet,
Og tar det med oss - når vi reiser.
Vårt hjerte åpner seg for lyden
Av hav og klokkelyng.

Vi legger oss i åkeren
Og speider i stjerner, og lytter
Til fuglesang, og gitartoner
Fra en gammel venn.

Vi hviler i ord og latter
Fra sildrende bekker,
Og hellige løfter om en god høst
Til glede for hele verden.


MYSTISK

En dag fører jeg
De mystiske ordene tilbake til arken,
Der de hører hjemme.

Nå vil jeg vokte fårene
Så ingen kommer bort på veien
Over fjellet, der jeg lenker sjelen,
Så heller ikke jeg blir forvillet
I det endeløse rommet
Som følger oss som et speil
Over hele kloden.

Det handler om å bevege kroppen
Og være fri for hat i hjertet,
Så kjærligheten kan lyse
Og plante frø til glede over alt
Der jorden er god
Og sannheten får vokse fritt,
Som kilde og kraft i ordet
Som ropes høyt i ødemarken,
Der stiene hviskes ut
Som bølger på havet.


VANN

Jeg leter etter en fortelling
Om vannet
Som synger over hele kloden
I mennesker som lever
I kjærlighet,
Som er sterkere enn alt.

Ordet brenner i våre hjerter.
Og våre hender favner
Den fremmede
Som leter etter kilden,
Og overrekker livets vann
I kjærlighet,
Som et tegn fra Gud.


M.Skjelbred-Ill.

No comments:

Post a Comment