ET LIV MED POESI – 2015/6 – 'D3 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D3.

BLA, BLA

Bla i mine bøker,

Bla, bla,

Bla i dunlette sjeler

Til en ny fødsel.

Bla til du bytter fedreland,

Til ordene taler

Og øyet ser

En ny soloppgang.

Bla for å opphøye

Den høyeste.

Og trå varlig inn tempelporten

Til det aller helligste.

SANS

Vi sanser,

Og lever som den vi er.

Vi tåler hverandre,

Selv om det lukter grøt

Eller kvinne og mann.

Vi fornemmer atmosfæren i rommet,

Og trekker oss tilbake.

Vi aner sirkler i vannet,

Og tenker trygghet

For vår nye nabo.

Vi lukter og hører,

Og ser ulv i flokken.

Da banker vårt hjerte ekstra,

Som i urolig vær på havet,

Når døden griper årene.

LENGTE

Han lengter etter virkeligheten,

Og vil gjerne lykkes.

Han stirrer ut vinduet,

Og aner ingenting om verden -

Som ruller opp med mørke skyer,

Uten forvarsel.

Han lengter etter noe vakkert,

Noe skjønt som kommer på veien

Og banker på – en herlig kveld

Med måne og stjernedryss.

Han lengter etter det uvirkelige,

At noe spesielt skal skje.

Han stirrer ut vinduet

Og aner at det brygger opp til storm

Før innhøstingen, -

Og ser potetåkrene og frukthagen

Som en stor innsjø,

Mens regnet fosser ned

Fra drivvåte skyer.

UTENFOR

Det finnes land utenfor våre grenser,

Og mennesker utenfor vårt synsfelt.

Vi aner knapt det som er bortenfor,

Men nyhetene forteller

Om folk som er beskjedne,

Og har knapt nok til et måltid.

De har fine drakter,

Og elsker farger,

Men livet er vanskelig

På grunn av krig og sult. -

Og hjerteskjærende tilfeller av kolera

Og pest fra fjerne himmelstrøk

Forteller om hat og kjærlighet i samme gate.

De døde må gravlegge sine,

For menneskene må flykte.

De som er glade i livet, bærer sine kjære

Og søker Gud i høyden.

Han hjelper mer enn sytti bueskyttere.

Og hans engler taler mildt. -

De gamle får nye krefter,

Og barna får leve lenge i landet.

  

STØV

Når støvet reiser

Åpnes en hånd,

Og sjelen får en ny bolig.

Jeg flyr milevis fra land,

Til et fjell høyere enn stjerner,

Der en hånd favner alle.

Når støvet roper fra jorden,

Synger englene,

Og bærer vår ånd til seg.

Smilende sier vi farvel

Og forlater alt,

For å bo i et luftslott

Til tiden er inne.

FLYR

Vi flyr med store vingespenn

Som er fylt med drømmer

Og ord som ingen hus kan romme.

Vi flyr med tanker og syner

Til en ny arena,

Der skogen er passe høy

Og klimaet er godt for alle.

Vi flyr fra dødsveier, uår og krig,

Til en fredelig hage

Med utsikt til hav og himmel,

Som omgir oss som ringblomster

Fra kongens åkerjord.

Vi flyr som fugler,

Og vinker til de som blir tilbake.

Vi hvisker navnet

Og håper på en grønnkledd mark

Med krokus og perlehøns.

Vi flyr fra tause hus

Til en glitrende soloppgang

Som viser oss et nytt landskap,

Uten forgjengelighet,

Der bekkene er velsignet

Som barnet i mors liv.

LYS

Vi går gjennom livet

På en endeløs vei,

Med gleder og sorger.

Vi smyger i kratt og klunger

Og reiser oss i lyset,

Der lauvet vinker

Og bølgene klapper mot land.

Vi tenker på vinteren,

Og sanker grøde og ved

Til kjærlige hjerter

Som alltid tror på sommeren.

KJÆRLIGHET

Det første og siste er kjærlighet.

Det er kjærlighet å vandre

Gjennom barndom og ungdom

Til voksen alder, og modning.

Når høsten kommer er vi ikke alene.

Vi stiger som poppel og pil

Mot de store høyder, -

Før vi til sist blir avkledd,

Og må vandre alene de lange netter

Til verdens ende.

M.Skjelbred-Ill.