SPRÅKET OG NAVNET – Poesi 2015-10 ’D12 - *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D12.

FLYTER

Jeg flyter inn i virkeligheten

Og går med faste skritt mot fjellet.

Her er utsikt til hele verden.

Mine øyelokk åpner vinduet.

Jeg seiler i fri flyt over hav og land,

Og ser Afrika som en gullgruve.

Men folkets drømmer blir knust,

Og slaveriet tiltar.

Jeg flyter i det endeløse rommet,

Og svever i det blå med tårer.

Jeg ser folk på flukt og massegraver.

Jorden er ikke et paradis.

Jeg svømmer blant mørke skyer,

Og ser etter inngang og utgang.

Jeg reiser mellom to verdener

Og unnslipper krigen.

MIN ELSKEDE

Min elskede er et klenodium,

En kamferkiste.

Plutselig er hun i rommet,

Og jeg kjenner duften av myrra.

Når hun legger godviljen til,

Og jeg lytter i lengsel,

Hører jeg harpespill.

Hun kjærtegner meg med ømhet.

Dag og natt ser jeg henne i speilet.

Den evige kjærlighet er ekte.

Hun eier mitt hjerte,

Og jeg har hennes hjerte i mitt hus.

Min elskede kan språket,

Og kjenner meg på lang avstand.

Vi går på den samme veien,

Og begge er gjennomlyst av nåde.

GAMLE FOLK

Ansikter og gamle folk

Som speiler navnet, er vakre.

De sier gjerne ingen ord,

Men lyser som hvite engler.

Hellige kvinner og menn

Speiler Guds øye,

Og stråler i skjønnhet og glede.

De forandrer verden med visdom,

Og holder familien sammen.

Med kjærtegn og rettmessig pleie

Vil gamle leve lenger,

Og innfri kravet om en ny pakt

For kommende generasjoner.

Verden er utsatt for bølger av hat,

Og gamle folk kjenner avmakt.

Men i bakgrunnen er hellige toner

Fra andre siden av havet.

VANDRER

Jeg vandrer, klatrer.

Jeg er urolig, og snur meg ofte.

Jeg vandrer i utrygge omgivelser.

Jeg skjuler meg under jorden,

Og maler fjellsidene med navnet.

Jeg vandrer på viddene,

Og kjenner vinden bærer meg.

Jeg er lenket til dette fjellet,

Og går over grensen som en flyktning.

Jeg vandrer i livet som en tigger,

Men finner fred i språket.

Jeg taler med alle jeg møter.

Jeg føler frihet i det nye landet,

Og åpner mitt hjerte for naboen.

Jeg er en gjest på jorden.

Jeg vandrer fra vugge til grav

Med åpne hender.

KVELD

Er det månen som trekker meg ut

En mørk novemberkveld?

Eller er det stjernene, -

Som blinker kjærtegn inn i mitt hjerte,

Som vekker min undring og lengsel

Til språket og gud?

Når vi er på heimvei, fra et møte,

Er kvelden ofte en planke vi må balansere

Før dørene åpnes i heimen.

Om noen venter oss, vil vi haste

Som en tørst afrikaner.

Kvelden kan være vakker, selv om det regner

Og våre venner er flyttet.

Vi lever på minner, når de andre har gått.

Jeg lever uten maske.

Jeg er ingen brikke i et puslespill.

Jeg er den jeg er, en terning.

Og står på valg hver dag.

Sånn er livet.

I kveld vil jeg takke for det.

JER ER

Jeg er en nedbrutt mann.

Ved aftenstund er jeg i drømmeland.

Fra ungdomstid til alder grå

Har jeg møtt motbør, hat og tvil.

Jeg er en gjest i livet nå.

Mitt hjerte har opplevd himmellys,

Men ofte skygget regn og vind.

Mitt navn ble mest til latter.

Jeg lengtet etter noe stort,

Men mistet alt på denne jord.

Jeg søker etter venner på en kirkegård,

Og smiler av språket.

Snart smelter snøen, det er vår.

Jeg er til ingen nytte i denne blomstring tid.

Jeg er forlatt av alle i mitt hus.

Det er en gåte at jeg lever.

Det er et mysterium at jeg er til.

Og jeg er din.

FRED

Alle lengter etter fred.

Fred er et dypt behov i vårt liv.

Freden trøster og bevarer.

I bilder og dikt kan vi høste fred.

En stille landsbygd toner fred i hjerte og sinn.

Og ordet taler fred.

Freden hersker i kildens åkerjord.

Freden åpner våre øyner

Så vi kan se naturens renhet,

Og landskapet i all sin prakt.

Dersom fredens ånd får bo i oss,

Vil vi leve i kjærlighet.

Denne indre freden overgår all forstand.

Det er fred til visdom og kraft,

Åpenbaringer og syner.

Hellig fred holder all uro borte,

Og vi kan leve i trygghet.

Fredens segl er skrevet i navnet

Som sletter ut all synd.

LYSET

Lyset er porten til stillhet.

Lyset åpenbarer skjønnheten i verden

Og får oss til å se med nye øyner.

Vi lever, – som i et vindu.

Vi ser morgenlyset, og kjenner varmen.

Nærhet til kilden gir store løfter.

Kvinnen ved brønnen fikk se lyset,

Og ble forvandlet.

Hver dag blir mennesker forvandlet

I lyset fra himmelrommet.

Alt liv søker inn mot lyset.

Lyset er vår trøst og vår styrke.

Menneskene blir født på ny i lyset

Til evig liv. 

M.Skjelbred-Ill.