EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – Sigve Lauvaas : Song for LYSEBOTN - Sigve Lauvaas

Monday, 20 April 2015

SPRÅKET OG NAVNET – Poesi 2015-10 ’D6 - *Sigve Lauvaas


M.Skjelbred-Ill.


'D6.
GÅR

Jeg går gatelangs
Og ser folk i ytterste nød,
Godt påseilt og med hendene i lomma.
De spør ikke etter retning,
Men lever i fortvilelse,
Uten holdepunkt i livet.

De kjenner ingen å snakke med,
Og går i utakt med samfunnet.
Det eneste som holder hjulene i gang
Er et minne om mor og far.
Hadde de vært her nå,
Ville den ynkelige broren overlevd.


MÅNE

Når månen lyser,
Er jeg på et fjernt sted.
Menneskene rundt meg snakker
Om himmellys og veier.

Jeg skjuler meg for lyset,
Og sover til en stor gullmedalje.
Solen kommer inn gjennom vinduet tidlig,
Og pleier livet på jorden
Med fuglesang.

Månen er et evig lys
Fra slekt til slekt.
Det åpner våre tanker til fjellene,
Som strekker seg etter en flammende sol.

Månen gir meg et hastig glimt i speilet.
Med lys kan vi speile hverandre,
Og gi kjærlighet i tusen ledd,
Til klokkene kimer
For siste gang.
  

UNDRING

Jeg undrer meg ofte på veien
Over alt som er skapt og gjort.
Fjellet har dype røtter.
Blokken har heis og spir.

Det lyser i blomster og blader
I sommerens fullkomne drakt.
Landskapet synger til alle,
Og hilser Guds fred.


Å SE

Jeg skuer verden
Fra en bakketopp.
Jeg ser i det fjerne, fjell bak fjell.
I det blå reiser en måne.
Og jeg streifer på jorden, helt forlatt.
Jeg håper å treffe den ene,
Og lytter til vinden.

Mellom menneskene går jeg stille
Og tolker ord for ord.
Jeg føler meg ganske skjelven
Under en mektig måne.
Jeg håper å se en stjerne
Som vinker til meg.


LIVET

Jeg stiger og faller på jorden,
Og velger retning og mål.
Lengselens slør gir meg vinger,
Og dører blir lukket opp.

Jeg trøster meg med språket, og kilden,
Som gir oss levende vann.
Det strømmer en hellig visdom
Fra fjellet som lyser ditt navn.


SEG SELV

Jeg ønsker lykke,
Sannhet og makt.
Jeg ønsker visdom og glede.
Jeg ønsker å vite veien til Jerusalem,
Og kraft til å gå til det siste.

Jeg ønsker et rent hjerte
Og en hånd som deler ditt brød.
Jeg ønsker øyner som ser i dypet
Og kjenner ditt navn.

La meg se med øynene,
Og høre med ørene.
La meg være din venn på jorden.
Og fyll meg med dine ord.
Lær meg det evige språket
Som løfter fjell.


UNDRING

Jeg undrer meg over din makt,
At du kan være over alt i et sekund,
Og samtidig bo i meg.

Du er den høyeste. Uten grenser
Favner du oss
Som en kostelig gave.

Jeg undres over din nåde,
At du rører vårt hjerte og bærer vår bør.
Du taler vår sak i retten
Og helbreder alle sykdommer.
Du forvandler menneskene
Til frihet og evig liv.

M.Skjelbred-Ill.





No comments:

Post a Comment