SPRÅKET OG NAVNET – Poesi 2015-10 ’D1 - *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D1.

FJELLET

Jeg puster og lever i fjellet.

Fjellet er min kirke.

Jeg går med lette steg,

Og favner fjellet.

Det er fjellet som gjør at jeg lever.

Fjellet trøster og gir meg håp.

Jeg kjenner ingen, uten Gud i fjellet.

Han farger fjellet i gull

Og binder oss sammen.

Vinden som stryker over fjellet,

Synger ved natt og høylys dag.

Ingen er som fjellet,

Min umistelige katedral.

ORD

Språket er mitt navn,

Min identitet.

Det jeg sier, vitner om meg.

Ordene skriver navnet

Og tegner mitt ansikt.

Mitt hjerte flyter i ord,

Som utfordrer meg.

Guds nærvær er i språket,

Som solen og stjerne.

Ord er lyspunkt i verden.

Språket har farge og melodi.

Ordene gir meg kraft,

Så jeg kan lokke frem det beste

Fra mitt indre univers.

Jeg elsker lyset som glir

Gjennom landskapet.

  

GRIPE DAGEN

Jeg er oppkledd og griper dagen.

Jeg går en tur til de blå fjell,

Og flytter blikket mot månen

Som kretser rundt.

Jeg besøker venner, og har med blomster

Til en oppmuntring.

Vi bor et stykke fra hverandre

Og tenker på fremtiden.

Kanskje må vi flytte, og ser oss i speilet.

Alderen kan ingen ta ifra oss.

Vi kler oss om til karneval,

Og går til Senteret.

Hvert minutt er dyrebar tid.

Å være uten tid et sekund eller to,

Skjærer dype kløfter i marg og bein.

Vårt hjerte taler sitt språk i verden.

Mine venner har nok med seg selv.

Jeg ser at føttene svikter,

Men jeg følger med

Og vil gjerne hjelpe med tid og penger.

De fattige har vi alltid hos oss.

Jeg tviler ikke på ordet,

Og gir et utvalg til de fattige,

Så livet kan bli forvandlet.

GATELANGS

Gate opp og gate ned.

Bare jeg treffer den ene,

Kan jeg gå til verdens ende.

Jeg drømmer om et ansikt

Med myke linjer, og et hjerte

Som spiller en enkel melodi,

Mens Gud kommer

Gjennom stengte dører.

FRAMTID

Framtiden er alltid raskere.

Den er et hakk foran alle mennesker.

Vi kan ikke leve i fremtiden.

Vi lever nå.

Vi må streve hardt for å forstå

Bakgrunnen for alt.

Begynnelsen var før alle ting

Ordet var i begynnelsen.

Jeg elsker ordet.

Hver bokstav har sin misjon.

Jeg elsker å hekle ord til et teppe

Som viser livet.

Den som lever seg inn i fremtiden,

Må være i høy alder.

Tidens tegn i dag

Er et bilde på fremtiden.

Mens vi undrer oss over livet,

Går tiden forbi alle.

Vi står nakne igjen,

Usynlige, rastløse og syke.

Å BLI NOE

Vi hadde tenkt å bli noe,

Men tiden ble knust.

Og våre hjerter gråter dag og natt.

Vi ville bygge og bo, skape og forme

En bedre verden.

Så ble vi innesperret, og mistet alt.

Vi hadde en mor og en far.

Men vi ble skilt som slaktesauer,

Og våre veier ble visket ut.

Erling Holen-Ill.