SPRÅKET OG NAVNET – Poesi 2015-10 ’D11 - *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D11.

TENN LYS

Vi tenner lys i stillheten.

Lyset gir oss øyner.

Himmelen har tusen lys,

Og ser ned på oss.

Lyset er gullkantet, som et alfabet

Som vil gi oss alt.

Lyset spiller fiolin og trompet.

Lytt til stillheten.

Legg deg flat i graset, og se månen.

Den er rund og god.

Tenn lys for hele verden.

La menneskene vokse og leve

Som roser og nellik.

La oss være til for hverandre,

Og lyse for hverandre

I navnet og språket.

Tenn lys for sjelen

Og et evig liv.

VINDU

Jeg står i mitt vindu og lytter.

Stillheten har mange lyder.

Jeg ser meg selv i alt som lever.

Min sjel lytter.

Jeg undrer meg over lyset og veien.

Språket åpner dører.

Jeg synger navnet, og hører harpespill.

Og landsbyklokkene kimer.

Vi lever i en gåtefull verden.

En vakker vårdag sitter jeg i rullestol

Og ser mennesker gå forbi.

Jeg er en tilskuer.

  

SKRIVE

Jeg skriver til deg.

Jeg gleder meg over bokstavene,

Og ser ordene som puslebrikker

I en levende tekst.

Jeg skriver i blinde.

Mitt hjerte skriver dag og natt.

Ordene berører min sjel, og jeg våkner.

Ordene puster liv i teksten - i morgenlyset.

Jeg glemmer at du er langt borte.

Du er nær meg i ordene.

Det er en lykke å kunne se i drømmer.

Hele livet er som en film fra begynnelsen.

Jeg skriver til mine kjære,

Og til noen der ute som jeg aldri har sett.

Jeg lover å skrive om navnet og lyset

Som gir meg nye krefter.

Jeg skriver mitt blod fra år til år,

Og speiler meg i naturen.

Det er et mysterium, uten grenser,

At jeg er den jeg er.

Det er en gåte at vi lever.

Jeg skriver virkeligheten i dag,

Og drar frem dype hemmeligheter.

Det er ordet som forvandler oss

Til et nytt liv.

LEVE

Der finnes levende og døde.

Vi omfavner de levende, -

Og tar farvel med de som er gått bort.

Vi overvinner smerten med tårer.

Vi gråter, og synger salmer.

Vi favner de som står oss nær.

Hvert øyeblikk hører vi pusten,

Og et bankende hjerte.

Livet forventer en ny dag.

TØRST

Jeg er tørst. Jeg tørster.

Jeg tar meg et glass vann. En dråpe fra kilden.

Hele verden tørster etter vann.

Barn trenger vann fra gamle brønner.

Historien skal gå i arv.

Vi leter etter en oase i ørkenen.

Jeg leter etter en oase i livet.

Det levende vannet er min oase.

Og denne brønnen går aldri tom.

Hvor er oasen i ditt liv?

Hvor er vannet du ønsker å gi

Til dine barn og barnebarn?

Jeg øyner en dyp brønn.

Her er visdom for sjelen.

Ta imot, og drikk deg utørst,

Så har du noe å gi videre.

Du er et barn av din tid.

Du tørster etter rent vann.

HASTER

Vi haster ofte av sted,

Og prøver å spare tid.

Vi forbereder godt alle gjøremål,

Og tar på oss uniformen.

Så brenner tiden bort,

Og vi står nakne igjen.

Vi haster i trafikken, og flyr

Mellom øst og vest.

Vi haster mot et mål,

Men vet ikke veien.

Vi haster i det skjulte,

Og har billetten klar.

Vi haster på egne vinger,

Og seiler vår egen sjø.

Vi haster ofte i blinde,

Og glemmer at vi snart skal dø.

M.Skjelbred-Ill.