KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D7 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D7.

BILDE

Fotografen bærer vesken,

Knipser som et lyn

Og fanger fisk, troll,

Motiver fra fjellet,

Griper vesken,

Går varlig.

Jeg ser forundret,

Vekker interesse, styrer

I samme retning,

Kvitrer som en fugl.

Og fotografen bøyer seg ned,

Leser været,

Og går videre.

Kongevei, eller postvei, -

Her er jeg nå,

Langs havet, jærhavet,

Der steiner ruller på land

Som perler, -

Blinker og nikker imot oss,

Til vi går hjem.

SE

Ser du regnet, fuglen,

Landskapet i lyset

Som pakker sammen

Bak fjellet

Og blir borte som skyer.

Bølgene klapper

Mot fjellveggen, mot oss

Som rir stormen,

Som elsker været

Og landet med nordlys

Og dype fjorder.

Ser du himmelen

Som taler med stjerner

På galleriet -

Til en helaften med stillhet

Og endeløs kiming

Fra dype klokker i rommet

Som roper navnet.

TID

La oss kysse tiden,

Mens vi har den.

La oss kysse hver en stund

På denne jord.

Tiden gir oss romantikk og lengsel.

Alt vi eier, har vi fått på hurtigtoget.

Lugaren vår har seng og pute,

Og brød for hele livet.

Vi skal leve.

La oss leve ærlig,

Være gode mot far og mor.

Lær å elske den vi ikke kjenner.

Kanskje er det en søster

Eller bror?

ORD

Disse ord er kommet til meg

Som stjernedryss fra himmelhav.

Jeg må samle, velge

Himmelblomster.

Jeg har gull i kopper og fat.

Rikdommen er lett å bære

Når den kommer - helt uforskyldt.

Jeg takker skaperen for hver en time

Jeg skal leve.

Hvert sekund er en takkesang til Gud.

Jeg skriver ord, og slynger mine dråper

Til en sky av bilder til en venn.

Jeg kan tapetsere vegger med bøker,

Men ordets krans er kjærligheten

Som lyser over alt.

SKIRENN

Det er solen som gjør meg

Til mester,

Og løfter meg frem hvert sekund.

Det er våren som synger i sjelen.

Jeg er atten,

Og har et hjerte av gull.

Vi soler kroppen, og vinker til alle.

Et langrenn forplikter i dag.

Og vi kan ikke feile av målet.

Vi gir alt – for en kongepokal.

BÆR

Jeg plukker bær fra hagen

Og er gammel,

Med en hatt av strå.

Afrika mumler i hodet.

Jeg har fløyet over alle hav.

Jeg roer meg ned

Ved en kiste,

Som slekten brukte på tur.

Amerika ble anker i livet

For fattige arbeidsfolk.

Jeg plukker bær under gamle fjell,

Og har fugler i hagen.

Jeg støver i gamle tanker

Med blåbær under himmeltak,

Og leser naturens mangfold

Som et hellig evangelium.

  

LESER

Jeg leser,

Men kjenner ikke skriften.

Min onkel skrev, men det er lenge siden.

Fabrikken gikk inn,

Og andre tok over.

Slottsplassen ble bygget

På den tiden,

Og skogen fikk nye kongler.

Jeg leser om Edison,

Franklin og Roosevelt.

Kanskje skriften var tydeligere før,

At folk leste med andre øyner?

Nå stivner en til med tv,

Og spiser i plastikk eller papp.

Jeg leser til fest, -

En sang, et dikt, en liten tale

For gjestene, og bruden.

Leiligheten er ferdig.

Fuglene kan flytte inn

Og overta.

De er troende til alt.

Håper bare de klarer det.

Når de får seg jobb,

Vil alt benke seg.

Før benkte folk spiker.

Skolen benker folk.

Jeg leser om de skeive,

Og bein til nye senger, skrivebord,

Bein til sprint eller langrenn.

Trebein er det ikke snakk om,

Men proteser.

Den som jobber i utebransjen

Blir lett forkjølt.

Jeg jobber med ord,

Og leser helst på sengen.

Jeg holder meg våken

Med poesi om kjærlighet

Som løfter sjelen.

 

M.Skjelbred-Ill.