EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – D5’ Sigve Lauvaas

O.Bjørgum-Ill.

D5.

NONNE

Jeg så en nonne var på tur.

Hun hadde ingen kjole.

Hun sykler for å kjøpe melk.

Hun lever nok for ordet.

Og nå er nonnen sytti år,

Og trives best i Norge.

Hun har et kammers på et loft,

Med bønnebok og kjole.

SANG

Ja, nå får jeg synge

En grønn melodi.

En hvitveis har kommet or buret.

Og snøklokker, liljer –

De venter på tur.

Litt vårsol, så kan de smile.

Det synger i hagen,

Og rundt i ring.

Nå kommer også konvaller.

Og krokus og hestehov

Gjør naturen rik.

Den maler i lauv og smiler.

ENSOM

Gå ensom i fjellet,

Gå inn i deg selv, og spør om alt.

Og fjellet vil svare den ene

Før hanen galer.

Fjellet vil åpne ditt hjerte

Og skrive ditt navn.

Den ensomme finner styrke

I fjellet, og ved havet.

Jeg vil sove i fjellet

Og hvile min sjel under måne.

Jeg vil lytte til dansen

Og kjenne, - nå er det vår.

KRAFT

Først når vi går inn i lyset,

Og tar til oss dråpe for dråpe,

Kjenner vi kraften.

Først når ordet gir håp og trøst,

Kan vi rette oss i ryggen

Og gi visdom til vår neste.

Først når barnet får navn

Kan vi telle rikdom.

Men uten lys og håp

Har vi ingen krefter.

TJENER

Jeg samler smuler.

Jeg er tjener for Vår herre.

Sjelen søker lys og visdom.

Og jeg speiler meg i de hellige.

Mitt ansikt går gjennom livet

Med ydmyke øyner.

Jeg ser bare fremover,

Og hjelper folk jeg møter på veien.

Jeg springer gjennom klunger og tistler,

Og søker flate svaberg -

Hvor jeg kan hvile min sjel.

Jeg søker grønne enger og en mild sol.

SPILL

Spill mine strenger, spill mitt hjerte

Gjennom dager og netter.

Spill min ånd, så jeg kan leve

Gjennom lange tider.

Som en engel spiller min sjel.

Og navnet spiller.

Jeg er et instrument med ord.

Og ånden synger i rommet

Og dekker mitt ansikt når jeg sover.

DEN ENE

Du kjenner dagen

Og nattens veier,

Du kjenner livets dype spor.

Dine vinger favner

Og skaper trygghet.

Ditt ord er nåde, håp og tro.

Du er som klippen,

Og sender lyset.

Du elsker barnet, far og mor.

Du kler fjellet

Og løfter dalen.

Du er himmel på denne jord.

Du gir oss sangen

Og skaper glede.

Jeg elsker kraften i dine ord.

Du er vår frelser,

Du skaper livet.

Jeg synger navnet i englekor.

DIKT

Mine ord er som frø i vinden.

Jeg vet ikke hvor de slår rot.

Jeg føder et dikt til dagen.

Gud skaper kraft og lys.

Jeg er fri når jeg dikter.

Jeg former i blåleire – med ord.

Jeg former den nye sangen,

Og puster i gamle melodier.

ENSOM

Enkene går lutet til kirken

Og synger med kalde hender.

Kulden har frosset vannet,

Og vinteren gnager i vegger og tak.

Stormen herjer på kysten,

Men ingen er saknet.

Enkene ber i nøden,

Og går i sørgeklær.

De kryper nakne i stormen

Og blotter sin ensomhet.

Hundene piler mot huset

Og ynker mot stengte dører.

Den ene må hjelpe den andre,

Og håpe på en tidlig vår.

Illustrasjon fra ørkenland.