EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – D9’ Sigve Lauvaas

Monet-Ill.

D9.

TID

Hurtig løper tiden,

Sakte løper vi

Imot et avgjørende øyeblikk

Som vil forandre alt

Til en evig pause

I kappløpet.

DAG

En dag er som tusen år,

Og tusen år er som en dag

For Gud,

Som behandler alle saker

Til minste detalj

Og styrer skuta imot havn

På den andre siden

Av havet.

GULL

Kom og få gull

Og levende perler,

Kom med åpne hender

Og fyll i poser og sekker

Til favnen er full.

Kom med sollyset

Og ta imot rikdommen

Som en gave,

En glemt skatt

Fra begynnelsen.

Kom med ditt tomme kar

Og få alt ditt hjerte begjærer,

Så øynene kan lyse

I nattens puls

Som levende stjerner.

ORD

Jeg har ord

Leppene ikke kan uttale,

Ord som samler seg

I kjelleren

Og i mørke ganger,

Der lyset er usynlig

Og dørene tunge som bly.

Men snart skal boet fordeles

Og alt kommer frem i lyset,

Med navlestreng

Og ubrukte lepper

Til en ny sang.

LYS

Jeg kjenner kraften i lyset

Som presser på,

Og dufter vårlyng og orkidé

Langs hele veien.

Og lyset folder seg i gylne skåler

Som alle kan drikke av

Til glede og fest,

Som saften fra vintreet

I paradishagen.

Lyset holder mørket tilbake,

Og gir oss latter og smil,

Og rike drømmer,

Så vi kan gå ut i graset

Og kjenne at vi er salvet

Med olje og kraft

Til evig liv.

KUNST

Vil du møte Munch, Van Gogh

Eller Monet,

Så lytt til strengemusikken

Mellom trærne.

Vil du oppleve kunst,

Må du gå inn i deg selv

Med øynene lukket.

Du må lytte etter stemmer

Som smelter i lyset

Og vinker i lauv og lyng.

Alt som er skapt

Drypper av gull

Til jorden er mettet,

Og vi får en ny dag

Med kunst

Fra mesterens hånd.

VÅR

Jeg lukter vår.

Det smaker vår i dag.

Jeg undrer meg over alt

Som springer og smiler i hagen.

Spørsmålet blir

Om jeg klarer å se mellom linjene

I alt som er skapt -

Til oppmuntring og glede,

Mens jeg ennå lever.

ELSKE

Lær meg å elske,

Være takknemmelig,

Se storheten i alt som er skapt

I tykke gullrammer.

Lær meg å oppdage ringene

I vannet, og skyene

Som driver i det blå.

Lær meg å se fjellet

Som løfter oss mot himmelen,

Og piletrærne

Som strekker seg

Som barn i frydesang

I eplehagen.

  

Monet-Ill.