EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – D8’ Sigve Lauvaas

Naturfoto-Ill.

D8.

STEMMER

Ord med ulike stemmer

Av kjærlighet, -

Eller ekko av hat,

Strømmer over jorden nå.

Hyl av dødens stemmer

Stikker meg i brystet.

Toner i kjærlighet

Vekker mitt hjerte til takk

Og lovsang.

Din stemme kjærtegner

Mitt dyre navn,

Og hersker over kroppen min

Som en usynlig gud.

Du lyser av deg selv,

Og gir meg varme og trøst.

Min ensomhet gjemmer du

I dine sterke armer.

I HØYDEN

Jeg vil gå mot høyden,

Men kroppen tåler ikke presset.
En skinnende dag

Vil jeg gå over broen

Til en høyde med klokkelyng.

Jeg puster som en kval

På stien til Utsikten,

Og binder viljen fast i fjellet

Som åpner seg

I en grønnkledd mark

Med ruiner av gamle tufter.

Jeg speider i historien,

Og ser hytter overalt

Mellom gamle steingjerder.

Her gjette mine forfedre

Sauer og ungdyr,

Til utmarken ble fordelt

Og alle fikk sitt på papiret.

I høyden er tiden endeløs,

Og ordene gir gjenklang

I stjerner og lyng. -

Jeg drømmer om å overnatte

På fjellet ved himmelbuen,

Der den usynlige bor.

LYKKELIG

Du kan være lykkelig

Som slipper å springe etter solen,

Etter hjerter som er spredd i vinden.

Se etter kjærlighet på hjemmebane,

Der føttene er lette

Og foten kjenner stien.

Du kan være lykkelig

Som ikke er innestengt i disse tider

Med vår i luften

Og gullglans så langt øye kan se.

Lykkelige er de som er født

Under kjærlighetens vinger, i nåde.

De skal se den usynlige.

Lykkelige er de som er våkne

Når engelen roper navnet.

De skal arve alt.

SPILL

Jeg hører spill i fjellet,

I dalen, i åkeren.

Det spiller i vannet.

Jeg hører musikk fra fjerne kyster.

Strenger spiller i skogen.

Men, i mitt hjerte spiller du.

Jeg lytter spent

Bak rosebusken, bak huset, -

Og finner en bekk som spiller.

Det spiller med skjelvende strenger

Fra mørke skyer.

Jeg aner ufred i brystet.

Spillet trenger inn over alt,

Og det er snart jul.

BORD

Det fines runde bord

Til konferanser

Og vanskelige diskusjoner

Med brød og vin,

Og litt blomster til alle

Som bretter ut sjelen

Og pludrer i vei som barn

Om klippefaste røtter

Til samfunnet,

Som gråter i avmakt

Over vanstyre med praktfulle

Festsaler og slott.

De rike er likegyldige

Til menneskene som bygger,

Mens statens utskeielser skånes

Som hellige berg.

Det finnes bord for godhet

Og kjærlighetsmåltid,

Der drømmer blir lys

Og virkeligheten går nye veier

For alle som holder hodet kaldt

Og venter til dagen kommer,

Da alle skal se.

ØYNER

Øynene er kalde,

Og ansiktet er fjernt,

Som en frossen vegg

I kirketårnet.

Han lever desperat

I en annen verden,

Uten kart og kompass,

Til engelen kommer.

K.H-Ill.