EN DYPERE MENING – Poesi 2015/4 – D2’ Sigve Lauvaas

Veggmaleri-Ill.

D2.

MEDLIDENHET

Vi går fra sorger og skuffelser

Til medlidenhet for andre.

Vi lever oss inn i deres verden,

Og får et glimt av deres hemmelige rom.

Med ordene røper vi oss.

Sjelens tanker renner ut, og får næring

Fra sekundanter og løypesmørere.

Vi jakter på gull for åpen scene.

Vi har forståelse for oppturer

Og nedturer, og føler med de andre,

Som våre egne barn som sliter i sporet.

Vår medlidenhet er fra dypet i våre hjerter.

BLOMST

Se på blomstenes fargeprakt.

Alle har nyanser inn mot stilken.

Levende blomster er heftige melodier

Som når oss på innsiden.

Blomstene lyser med sitt indre lys.

De forteller oss om forandring,

Om forgjengelighet,

Midt i gleden over å være til.

ORD

Som bøkene kler bokhyllen,

Kler blomstene jorden.

De lyser i gullomslag og åpenhet,

Og omfavner oss med øyeblikk

Som gløder av håp, tro og kjærlighet.

Ordene gir farge i tilværelsen,

Og går dypere jo mer vi åpner oss

For de åndelige hemmeligheter,

Som er bakt inn i blomster og lyng

Til en påminnelse om kraften i egget.

TID

Alle har nok tid.

Det er nok tid til alle.

Selv om tiden ikke er jevnt fordelt,

Får alle sin tilmålte kvote.

Og det blir aldri noe tid til overs.

Tiden er grunnlaget for livet.

Som ganske små føler vi tiden

Som en ubegrenset størrelse.

Etter seksti år er varigheten krympet

Til et solur med årstider, og dager.

Som levende vesen

Hører vi til i tidens hjul,

Og får den oppmerksomheten vi trenger

For å overleve fra dag til dag.

Vi er komponert inn i bildet

Som skaper helhet, og samhørighet

Fra slekt til slekt.

INDRE LYS

Alt skinner med et indre lys,

Så vi kan både se og føle.

Og alt blir betydningsfullt i ordet,

Som gir seg rikelig til kjenne.

Alt det skapte blir overnaturlig.,

Og har en skjønnhet som overgår

Våre tanker og ord. -

Men her hører vi hjemme.

Vi er et fragment i den store virkelighet

Som omgir oss fra alle kanter.

Vi er et fnugg i vinden som driver

Og åpner våre sanser til gull,

Så vi kan forstå hvor rike vi er

Som har det indre lyset.

Og navnet roper vårt navn.

  

SIL

Vår hjerne siler bort

Unyttige sanseinntrykk.

Bare et utvalg av nyttig viten

Får slippe inn

Til vår bevissthet.

Gjennom hjernens og nervenes

Sikkerhetsventiler

Får vi et fond av viten

Som lagrer seg i det store hvelv,

I minneboksen.

Vi har tilgang til språket,

Som gir oss all verdens erfaring.

All forstenet informasjon

Fra øst og vest, – leirer seg

I sjelens univers.

FARGER

I kunsten

Er fargene det essensielle.

Form og motiv

Utgjør bare en liten del

Av helheten.

Fargene har kvalitativ betydning

For utfallet av kunsten.

Det ser vi i Madonna,

Det ser vi i Skrik.

De nonfigurative elementer,

Som fargene oftest representerer,

Skjærer igjennom

Som det viktigste element

Før signaturen.

  

HVM ER VI

Hvem tror du at du er?

Klær skaper,

Form skaper,

Og tiden skaper.

Alle streber å komme frem,

Som en plante.

Vi streber å bli sett og hørt

Som en blomst.

Vi spiller flere roller

Gjennom hele livet.

At vi har flere masker i skapet

Forteller om bredden.

Vi løfter våre ansikter

Mot himmelhvelvingen,

Og fanger energi

Fra sol og mennesker.

Etter hver oppdager vi

Begynnelsen,

Og slekten som maler

Sitt eget bilde.

ROLLE

Det er hvile

I å tenke på møbler og klær,

Gamle filler og ved.

Selv om disse elementer

Ikke har noen stor rolle i livet mitt,

Kan de berolige sjelen.

Disse ting som bare er,

Har et språk vi tilegner dem.

Men alle har nærhet til sine egne,

Som lever i lyset

Og spiller en rolle i verden.

  

Trollsjøen-Ill.