KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D8 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D8.

VENNER

Jeg kjenner dine

Og du kjenner meg.

Vi bor i samme by,

Og studerer litt iblant.

Jeg vet at du maler.

Jeg pusler for meg selv,

Og vil bli til noe

Innen medisin.

Men kjærligheten løfter alt

Til et annet spor.

Nå er jeg ved begynnelsen

På en ny arena.

Du tolker farger,

Og legger lag på lag

På et hvitt brett.

Motivet kommer siden.

Jeg skriver om Moses,

Og Josef i brønnen.

Jeg går bakover.

Der skal vi møtes snart.

OPPREIST

Jeg står oppreist i lyset,

Og tvinger meg til å se

Gjennom en vegg av palmeblader.

Jeg er for ung til å dø,

Men balanserer på knivseggen

Til de høyeste fjell.

Jeg har slanket meg med årene,

Og jogger sprek

Fra bakketopp til bakketopp.

Jeg vil ha utsikt til verden,

Som raser sammen

Litt etter litt.

AVISER

Avisene skriver ikke om været,

Men om naboen

Som kommer fra Eritrea,

De skriver om hunder

Som blir tatt av ulv,

Og mennesker som vil redde skjorta

På en tur til byen.

Alt er farlig i dag.

Selv været kan by på problemer.

Vi hører om jordskjelv,

Og ras langs E39,

Og vet ikke lenger hvor det er trygt.

Kanskje det er tryggest i et fengsel?

Jeg vet at mange vil dit,

Men, fengslene i Norge er overfylte,

Og hotellene er for dyre.

Vi har nesten ikke råd til utedo.

Jernbanen sliter, broene kollapser,

Og det er snart ikke dyrket mark

Til å gravlegge de døde.

Parkeringsplassen på Tøyen er opptatt,

Og jeg må bare snu.

BISKOPEN

Biskopene maler til sin egen kake,

Som paven og flere.

De vil ha noe å si,

Og avisene trenger bilder

Fra de høye herrer,

Og en signatur som forteller

Om klimaet, 

Og en kulturkirke som slår an,

I disse mektige tider,

Med en overopphetet stemning

Om profetier, om kjærlighet,

Hva som er rett og galt,

Og hva som er visdom

Fra Gud.

SKIP I NØD

Skipet krenger.

Det er brann.

Det er fare for passasjerene

Som ligger og sover.

De må våkne

Med redningsvesten på,

Og hoppe i havet.

Men det er langt til land.

Skjelving, gråt,

Bølgeskvulp på dekk.

Skroget svinger med vinden,

Og motorene har ikke mer å gi.

Det går mot natt.

Og ingen redning i sikte.

SOS eller nødrop

Er forgjeves.

Vi har bare en mast igjen,

Og ingen tid å miste.

Vi må be til Gud.

STRIKK

Vi strikker.

Det er strikkedag, strikkeklubb.

Tusen på tusen strikker,

Og garnet blir lengre,

Og tynnere.

Folk vil ikke smelte.

De strikker for en tidlig vår.

Strikk, strikk, i alle regnbuens farger.

Sauene får av seg ulla,

Og vinter blir vår.

Men det er enda folk i strikkebua.

Det er salg på ull

Til kofter og skjerf, og alpeluer.

Det er kjærlighet som varer

Fra år til år.

MYSTERIER

Lyset, tiden, ordet,

Hele verden,

Landskapet rundt huset,

Fjellet i det blå,

Havet som strekker seg

Som en lang vei -

Like til Amerika,

Vekker min sjel, min ånd.

Alt dette er et mysterium,

Og mye mer.

Det er en gåte at jeg ble født,

At skyene fløy bort

Og jeg fikk se

Et kronblad på himmelen.

Jeg favner lyset,

Og tar til meg av brødet

Jeg får, helt ufortjent.

Og tiden bor i meg

Som en kraft fra skapelsen.

Det er et privilegium

Å gå til gull i dag.

GJEST

Jeg er en gjest på jorden,

En gjest på hjemmebane,

Og på fly til fjerne himmelstrøk.

Jeg er som vinden,

Og blir tatt med i karusellen,

På rulletrappen,

På den lange veien gjennom livet

Til en fredet plett

Hvor folk tenner lys

Og går stille.

Jeg er en gjest,

Og blir ofte minnet om trengsel.

Og alt jeg eier, må bli tilbake

Når toget går.

Jeg reiser hvert sekund,

Med pass

Til de levendes land,

Der alle er glade

Og finner seg selv

Med navn og privat adresse,

Gullveien. 

  

M.Skjelbred-Ill.

KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D7 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D7.

BILDE

Fotografen bærer vesken,

Knipser som et lyn

Og fanger fisk, troll,

Motiver fra fjellet,

Griper vesken,

Går varlig.

Jeg ser forundret,

Vekker interesse, styrer

I samme retning,

Kvitrer som en fugl.

Og fotografen bøyer seg ned,

Leser været,

Og går videre.

Kongevei, eller postvei, -

Her er jeg nå,

Langs havet, jærhavet,

Der steiner ruller på land

Som perler, -

Blinker og nikker imot oss,

Til vi går hjem.

SE

Ser du regnet, fuglen,

Landskapet i lyset

Som pakker sammen

Bak fjellet

Og blir borte som skyer.

Bølgene klapper

Mot fjellveggen, mot oss

Som rir stormen,

Som elsker været

Og landet med nordlys

Og dype fjorder.

Ser du himmelen

Som taler med stjerner

På galleriet -

Til en helaften med stillhet

Og endeløs kiming

Fra dype klokker i rommet

Som roper navnet.

TID

La oss kysse tiden,

Mens vi har den.

La oss kysse hver en stund

På denne jord.

Tiden gir oss romantikk og lengsel.

Alt vi eier, har vi fått på hurtigtoget.

Lugaren vår har seng og pute,

Og brød for hele livet.

Vi skal leve.

La oss leve ærlig,

Være gode mot far og mor.

Lær å elske den vi ikke kjenner.

Kanskje er det en søster

Eller bror?

ORD

Disse ord er kommet til meg

Som stjernedryss fra himmelhav.

Jeg må samle, velge

Himmelblomster.

Jeg har gull i kopper og fat.

Rikdommen er lett å bære

Når den kommer - helt uforskyldt.

Jeg takker skaperen for hver en time

Jeg skal leve.

Hvert sekund er en takkesang til Gud.

Jeg skriver ord, og slynger mine dråper

Til en sky av bilder til en venn.

Jeg kan tapetsere vegger med bøker,

Men ordets krans er kjærligheten

Som lyser over alt.

SKIRENN

Det er solen som gjør meg

Til mester,

Og løfter meg frem hvert sekund.

Det er våren som synger i sjelen.

Jeg er atten,

Og har et hjerte av gull.

Vi soler kroppen, og vinker til alle.

Et langrenn forplikter i dag.

Og vi kan ikke feile av målet.

Vi gir alt – for en kongepokal.

BÆR

Jeg plukker bær fra hagen

Og er gammel,

Med en hatt av strå.

Afrika mumler i hodet.

Jeg har fløyet over alle hav.

Jeg roer meg ned

Ved en kiste,

Som slekten brukte på tur.

Amerika ble anker i livet

For fattige arbeidsfolk.

Jeg plukker bær under gamle fjell,

Og har fugler i hagen.

Jeg støver i gamle tanker

Med blåbær under himmeltak,

Og leser naturens mangfold

Som et hellig evangelium.

  

LESER

Jeg leser,

Men kjenner ikke skriften.

Min onkel skrev, men det er lenge siden.

Fabrikken gikk inn,

Og andre tok over.

Slottsplassen ble bygget

På den tiden,

Og skogen fikk nye kongler.

Jeg leser om Edison,

Franklin og Roosevelt.

Kanskje skriften var tydeligere før,

At folk leste med andre øyner?

Nå stivner en til med tv,

Og spiser i plastikk eller papp.

Jeg leser til fest, -

En sang, et dikt, en liten tale

For gjestene, og bruden.

Leiligheten er ferdig.

Fuglene kan flytte inn

Og overta.

De er troende til alt.

Håper bare de klarer det.

Når de får seg jobb,

Vil alt benke seg.

Før benkte folk spiker.

Skolen benker folk.

Jeg leser om de skeive,

Og bein til nye senger, skrivebord,

Bein til sprint eller langrenn.

Trebein er det ikke snakk om,

Men proteser.

Den som jobber i utebransjen

Blir lett forkjølt.

Jeg jobber med ord,

Og leser helst på sengen.

Jeg holder meg våken

Med poesi om kjærlighet

Som løfter sjelen.

 

M.Skjelbred-Ill.

  

KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D6 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D6.

HUSET

Mureren er på plass

Og huset står ferdig til jul,

Med balkong og flagg.

Dagen skal feires -

I en strøm av lykkelige

Omstendigheter.

Først kom lillesøster

Og Frank med gitaren,

Så kom attpåklatten, Emanuel,

Med smilehull.

Om ikke det var nok,

Ble mureren svigerfar

Til en pianist fra Røst

På førtiårsdagen.

Huset ble fylt opp

Av barn og barnebarn

Før kvelden.

Men spenningen vokste

Til arken stod ferdig,

Og mureren var sytti.

Det var ikke noen vei tilbake,

Uten en søndagstur

For å koble av, -

Og en middagshvil i ny og ne.

Mureren var hjertelig og gavmild,

Og rik på venner.

Han levde lykkelig i hundre år,

Mens konen døde tidlig

På en reise til Amerika.

Hun var en søyle i familien,

Som etter hvert

Fikk mange avleggere,

Med tindrende øyner

Og åpne armer for de bortkomne

Fra Israels hus.

BROEN

Ingen har visshet om morgendagen,

Om vi skal gå over terskelen,

Om vi kommer til den andre bredden.

Vi kjenner ikke fremtiden,

Og vet ikke når grensen er nådd.

Vi vandrer på denne broen

Fra livets begynnelse

Til livets slutt,

Og kommer i hu at vi er fremmede

Og uten språk.

Noen får et kort liv,

Andre lever litt lenger,

Men alle som når målet

Får samme lønn.

Adjø og farvel er ordene vi hører

Mens regnet samler seg,

Og den endeløse flokken vandrer hurtig,

Før tiden blir klippet av.

MØTES

Kommer du, kommer jeg.

Vi møtes

Og sprenger grenser.

Vi har regler, men leser ikke alt,

Og faller på veien.

Med sår på hendene

Og i hjerte,

Møtes vi med andre regler.

Vi ser tydelige spor av engler,

Og opplever under.

Vi møtes i kjærlighet

Og blir forvandlet i et nu,

Og ser livets hemmelighet

Som visdommen - åpenbart

Fra begynnelsen.

ORD

Jeg skrev, men ble ikke trodd,

Jeg talte, men ble ikke hørt.

Ordene gikk i blinde.

Brødet ble tilbudt,

Men ingen tok imot.

Melken kom på bordet,

Men ingen drakk.

Ordet er en forlystelse

For de rike,

Og en nødvendighet

For de som ingenting har.

Ord, ord,

Hvor er din makt,

Dine leirkrukker

Som er brent på bål?

Hvor er innskriften

Som borger for kvalitet?

Jeg har ikke ord

Til å forsyne hele verden,

Men et knippe til en venn

Som vil lytte.

STJERNER

Send stjerner på min vei,

Så jeg slipper å være ensom.

Gi meg syn for visdom,

Så jeg kan se tiden

Som speil i speil

Til en ny kledning på huset,

Som lyset fra jorden

Med åpne vinduer.

M.Skjelbred-Ill.

KJÆRLIGHETEN LØFTER ALT poesi 2015-5 'D5 *SIGVE LAUVAAS

M.Skjelbred-Ill.

D5.

UT AV VINDUET

Et helt dagligdags spørsmål

I luften denne morgenen

Er været, om det kommer regn

Eller om vinden snur.

Hvorfor jeg bare er inne,

Kommer av at jeg har vært syk

Og må komme til krefter

Etter operasjonen.

Det er enkelt å tenke at jeg er grådig

Som ikke gir mer til fattige

Som finnes overalt.

Ja, selv i Skandinavia, med sas i spissen

Som fyrtårn til kontinentet,

Vet jeg dagliglivet går i null.

Men det er ikke til å komme forbi

At livet skrives hver dag,

Og alt kan forandres.

Når det kommer til stykke

Bør vi ikke klage -

Som har noe å gi.

Selv elefanter må krepere en gang.

Alt avhenger av små marginer

Og veivalg fra a til å,

Der vi løper som troende

Eller ateister på rekke og rad

Så lenge isen holder.

LÆRER

Læreren sier – at vi kan tenke høyt,

At vi må bli flinkere til å stille spørsmål,

At vi må tygge grøten

Og skille klinten fra hveten.

Nøtter finnes overalt, men ingen må gi opp.

Vi må løfte visdommen og kunnskapen til nye høyder

Fra generasjon til generasjon - over hele kloden,

Så lenge det heter i dag.

FATTIG HØST

Det er sol i bondens åker,

Og alt ser lovende ut, – før høsten kommer

Med regn og storm og hagl,

Og stabburet velter, og flommen

Rensker åkeren for jord

Som renner i havet.

Høsten har ikke alltid vært prikkfri før heller.

Vi kjenner uår, da folk måtte flykte,

Mens andre lå døde igjen på åkeren,

Som ikke lenger var grøderik,

Men fattig som en ørken,

Der solen stirret likegyldig,

Uten å favne.

Men barnet nekter å la seg kue for all tid,

Og bygger nye veier og planter korn,

Som i fordums dager, så livet kan gå videre.

For ennå finnes en rest av stammen,

Og det gjelder å overleve

For å vinne livets krone

I det nye landet.

  

JEG ER

Det er greit å vite om vi er

Den vi gir oss ut for å være,

Eller om vi er en annen.

Er den vi møter en maske,

Eller en virkelig bror -

Som har gått seg vill i årevis

På utkikk etter farshuset?

Kanskje er den ene fra i Oslo øst,

Eller fra Finnmarsvidda,

Der reinsdyr går i flokk -

Og overlever vinteren av mose

Og frossen snø?

Det er greit å vite språket

Til leppene og ansiktet

Og kjenne de daglige spørsmål,

Der tankene stikker dypt

Og trenger inn i alle hulrom

Til lyset treffer.

Videre spør vi om glede og sorg

Over en bror som skriver navnet

Som betaling for en lang reise

Over fjell og dype daler.

Det er greit å elske,

Og kjenne forskjell på rett og galt,

Og være våken når det banker på.

For sjelen trenger påfyll

Og engelen kan komme midt på natten

Uten forvarsel, som en ånd,

Og løfte oss inn i en ny dimensjon,

Forvandlet til den ene,

Som er alt i alle, -

Som lyset i all moden frukt,

Velsignet i navnet.

UTSIKT

Jeg tror ikke

På utsikten lenger,

Men klamrer meg til værelset,

Og tror på tjenlig vær,

At vinteren blir mild

Og veien kjørbar over fjellet,

Så jeg får se barnebarna

Før det er for seint.

Jeg tror på slekten,

Og liker meg i høyden,

Der fjellet gir utsikt

Og værelset lyser  

Av kjærlighet til verden,

Der slekten jobber med kraft

For å finne frem i mørket

Når lynet slår ned.

VI ER

Når solen kommer,

Og hjertene banker, er vi

Som blomster og barn,

Avhengig av løftet

Om å få alt vi trenger

Fra dag til dag.

Vi er ikke tegn,

Men et vitnesbyrd om lyset

Som kom til verden

Da forhenget revnet,

Og vi kunne gå inn og ut

Av Salomos bueganger

Til harper og pauker.

Vi er gledens ambassadører

Som sloss for livet -

Og lengter til begynnelsen,

Da kjærligheten var kraften,

Veien og lyset.

FRELS

Frels meg fra troll,

Og la meg få leve trygt,

Som et ganske lite menneske.

Gi meg kraft til å bære

Alle byrder,

Og styrk meg med ditt lys,

Så jeg kan skille natt fra dag

Og kjenne ordet

Som taler

Mellom alle folkeslag

Til jordens ender.

Frels meg fra ondskap

Og avindsyke,

Og gi meg nådens kappe,

Så jeg kan vitne

Om alle dine storverk

På veien til Sarons dal.

M.Skjelbred-Ill.