SPRÅKET OG NAVNET – Poesi 2015-10 ’D7 - *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D7.

TIL DEG

Jeg kommer til deg med et språk

Av ukjente dimensjoner.

Du trøster meg med din lengsel

Og griper om min nakne hals.

Jeg elsker deg - som måne og sol,

Og synger navnet.

Du høster min glede, og danser

For alt som skal skje.

Jeg gir deg bøker med heftige dikt

Som messer om kjærlighet.

Du kler deg i vårens skjønne skrud

Og byr meg din blomsterkrans. 

ÅPNE DØRE

Menneskene lekker som en sil.

Alt som bor i oss lekker ut

Og blåser med vinden.

Vi er som åpne dører for hverandre,

Og spesielt åpne for dem vi holder av.

Vi takker og lever i dimensjoner

Og preker med hele kroppen.

Vi er som vindu og speil i verden,

Og taler i alt vi gjør.

Vi har våre tomme hender,

Og et hjerte med åpne spørsmål.

Vi gir av vår kjærlighet.

Vi puster med åpne dører,

Og tar imot din ånd.

Vi tegner et kart på veien,

Og går steg for steg mot ukjente mål.

Vi skylder de andre en salme -

Om å være en venn i livet,

En engel for Gud.

  

LYTT

Vi lytter til hans åndedrett.

Vi lytter til livet,

Og hører toget i skinnegangen.

Vi omfavner landskapet

Og overvinner kulden.

Vi spinner vårt skall

Og går ut i verden, benådet.

Vi hviler i rommet, og på marken

Mens fuglene flyr.

Vi lytter til alt som lever,

Og vandrer i skaperverket

Med vår sjel.

Vi er forvisset at kjærligheten

Gir oss kraft til å se.

Solen rører ved vår kropp.

Med uskyldige favntak

Åpner vi hjertet for våre kjære.

Språket rører ved vårt indre

Og føder oss på ny.

GLEDE

Gleden ved å skrive

Er foreviget i mitt indre.

Ordene er forseglet til å bli meg.

Språket former menneskene.

Jeg frydes over ordene

Som griper om seg

Og taler med visdom og kraft.

Ordene gir de svake nytt liv,

Og befaler oss alle til seg

Med sang og dans.

Gleden over ordene åpner dører

Til setninger og vers

Som løfter sjelen,

Og gir lys over livet.

Ordene er en åndelig dimensjon

Høyere enn stjerner.

Vi kan kommunisere med Gud.

FJELL

Jeg banker på fjellet,

Og vil inn – til det innerste.

Jeg vil trekke meg tilbake

Fra denne verdens tumleskål.

Jeg søker fred.

Fjellet er mitt faste veimerke,

Som gir meg alt.

Det slukker min tørst

Og jevner mine spor

I tidens uløste gåte.

Fjellet favner meg i et hermetisk

Lukket rom, som er forseglet

Med tusen segl.

Jeg banker på fjellet i spenning

Og spør etter et hvilested,

Et herberge for natten.

Her har jeg vandret dag og natt

Og speidet etter stjerner.

Her er kilden til eleven

Som farer forbi.

Fjellet har tiden i seg,

Og er et slott for prinsesser

Som aldri fant den rette prinsen.

Jeg vil favne dette fjellet

Så dørene kan åpnes,

Så alle kan få friheten igjen.

HUS

Huset mitt har fire vegger

Malt i grønn oljefarge.

Her er trapper og dører,

Og et lite kott for en støvsuger

Og ubukte lyspærer.

Huset er ikke ferdig, men det fungerer

Som oppholdsrom for to

Og en katt med sans for uteliv og jakt.

Selv går jeg mest rundt dørene

Og vanner blomstene.

Huset er en del av meg.

Det er blitt et språk, et bilde

Jeg tar med meg overalt i verden.

Det er en bekjennelse, å ta vare på heimen

Som en arv av dimensjoner.

LANDSKAP

Landskap med trær og fjell

Maler i mitt indre, lyser i min sjel

Som en troverdig klokke

Som forteller alt.

Her er røtter langt tilbake,

Og spir av fjell med evige dimensjoner

Som hersker og forvalter luftrommet

Med sitt kvasse øye.

Landskapet bor i oss.

Vi knytter oss til landskapet

Som til et elsket barn.

Landskapet er et språk,

Det er vår identitet fra begynnelsen.

ALT ER MITT

Når jeg reiser i livet,

Er det mange bilder som fester seg,

Og jeg favner det meste med glede.

Alt er tydelig i mitt indre,

Og jeg lengter å se det igjen,

Som en blomst om våren.

Alt er mitt,

Men ingenting er til odel og eie.

Kongen får heller ingen skatter med seg,

Uten sjelen – som er evig.

Jeg reiser til Madrid, Budapest, Wien

Eller Paris, og er like fattig

Eller rik på minner.

Jeg ser gravplasser og vanntårn.

Her er noe for alle anledninger,

Og klokkene kimer for alle.

M.Skjelbred-Ill.