SPRÅKET OG NAVNET – Poesi 2015-10 ’D8 - *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

FJELL

Ekko fra fjellet i stillhetens time.

Stillhet i natten, en frossen natt.

Himmelen blinker i tusen stjerner.

Nyfødt er lammet.

Det går mot dag.

Stumt hviler snøen i Folgefonna.

Dalen er vakker i blomsterprakt.

Våren er kommet for hele livet.

Navnet og barnet

Gir tusen svar.

Fjellet kimer for stumme ører.

Stillheten maler med klokkeslag.

Språket er musikk fra fjell og vidder.

Naturen spiller.

Det går mot dag.

TID

Om øyeblikket var frosset fast,

Så kunne vi ikke le.

Om hver en måne var stille lys,

Så kunne vi ikke se.

Tiden går som et hjul i verden

Og kommer igjen og igjen.

Kvernen maler sitt korn til bonden,

Som deler ut sitt brød.

Tiden smelter is og vinter

Til en stor gledesfest.

Sommerens lykke er åpne dører

For alle som gir av seg selv.

Tiden er evig, og evig er ordet.

Vår utsikt er liv og sang.

Bak horisonten er morgengryet,

Uten grenser og smeltevann.

DIKT

Jeg diktet ni liv til jorden.

Så ble det vår.

Enda en gang skal fuglene komme

Og prege mitt hus.

Bonden sår kornet, og tiden går.

Det banker på døren,

Og fremmede kommer med bil.

Grunnvannet stiger,

Og snart skal alle få bygge og bo.

Det er en ny tid.

Det er kraft i varme hender

Som ønsker å gi.

Ordene løses i vann, og reiser bort.

Bare den ene vil stå igjen

Bak en lukket port.

LIVET

Livet er hellig.

Det er vårt vandringshjem.

Ta av deg skoene, kjære, og kom inn.

Livet er møteplassen for inntrykk og dans.

Hvert menneskebarn er en klode

For tanke og lys.

Vi reiser fra vårens under i dag

Til høststorm og skipsforlis.

Livet er toppen av alle fjell.

Her lever vi trygt, så lenge vi kan.

Vi håper på sol og sommer.

Men høsten, og vinteren kommer.

Vi hører livet på mange språk,

Og bytter sko til festen.

Vårt hjerte banker for kjærlighet.

Vi vandrer til møteplassen.

ALT

Alt vil ha sin ende.

Gamle trær brytes ned,

Hus velter, fjell stuper i havet.

Hvert sekund skjer en omveltning.

Det er livet, landskapet, jorden.

Her bor vi. Og letter på skuldrene

Når vi møtes en dag.

Plutselig har vi tatt hverandre i hånden.

Lauvet reiser, og vi reiser.

Kirkegården blinker i hvite og svarte kors.

Noen går med foldede hender.

Noen lever i flokk, og spiller teater.

Men barnet har hemmeligheter

Ingen skal vite.

Alt kommer for en dag

Når dansen er ferdig, når havet har lagt seg

Og fjellene er blitt trygge bautasteiner

For slekten som er igjen.

Hvert sekund blir tatt tilbake

I minneboka til far og mor.

Freden er uten ende,

Og blendingsgardinene går opp i flammer.

Alt blir forvandlet en dag.

Og sjelen er vårt stempel til evighet.

ANSIKT

Du har et ansikt.

De vise menn hadde et ansikt.

Hvert ansikt lyser.

Du er en stjerne som lyser

Og gir håp for fremtiden.

Et ansikt ser og blir sett av mange.

Språket forteller hvem vi er.

Vår skjønnhet blir fortalt

I generasjoner.

Guds øye ser deg. Du er en tone

Som kjærtegner landskapet.

Dine nærmeste synger navnet.

Og du er regnet med.

M.Skjelbred-Ill.