ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D9.

NYTT LIV

Navlestrengen er klipt av

Og tiden begynner i dagslys.

Jeg ligger og nyter livet

Mens andre tørker sår.

Du verden -

Hvilke krefter jeg har fått

Den tiden jeg lå i magen.

Nå kan jeg stige i lyset

Og hjelpe de andre.

Jeg stønner og skriker

Og gulper,

Og pleier min egen kropp

På beste måte.

Jeg er en gullklump i verden

Og sikter mot fjellets topp.

Der vil jeg gråte gledestårer

Som takk for alt jeg har fått.

  

LITEN

Du stryker meg over håret

Og vasker meg ren.

Du vet hva jeg trenger

Når jeg puster og skriker som gal

Og griper din nakne hud.

Jeg stryker din myke nakke

Og koser med deg hver dag.

Du er en gåtefull engel,

En venn av en annen verden.

Jeg elsker deg over alt, mitt barn.

NYE ØYNER

I denne urolige verden

Må vi ha klare øyner.

Jeg ledes til å se med briller

Mens bølgene slår.

Vi kan ikke gå som før

Gjennom livet og bare håpe.

Vi må tørre å være oss selv,

Og nære vår sjel med åndelig mat

Før ankeret går.

ORD

Budskapet er å nå ut

Med noen velvalgte ord,

Som takk og hilsen.

Jeg har gått gjennom klunger

Til en åpen plass med utsikt,

Og møter mennesker

Som tror på engler

Og evig liv.

  

ROP

Jeg hører rop fra dypet,

At du må gjøre meg hel og fri.

Jeg hører i skoddeheimen

Rop etter lys.

Du som skinner i mørket,

Må hjelpe min sjel til tro.

Jeg vet ikke hva jeg skal mene

Om mirakler fra gammel tid.

Kom til mitt hus med ordet.

La meg få se dine naglemargede hender,

Så jeg kan glede meg

Til et evig liv.

HJELPE

Hvordan kan jeg hjelpe min neste

Over bølgetoppen,

Til et liv i fred?

Hvordan kan jeg peke på lyset

Når jeg ikke kjenner veien,

Og mangler krefter til å favne min bror?

Hvis jeg skal eie lyset,

Må jeg først ta imot ordet,

Som er den ene - som skapte alt -

Og helbreder menneskene

Som lever i tro.

Hvordan kan vi hjelpe hverandre

Som søsken,

Og bære livene frem i lyset

Som et budskap om fred?

Vi er jordens beboere

Som søker visdom og kunnskap.

La oss elske hverandre

Som han har elsket oss.

Når vi hjelper en søster eller bror i nød,

Hjelper vi Gud med våre hender.

Og vår sjel blir velsignet.

SKRIVE

Jeg er den jeg er,

Derfor skriver jeg.

Jeg vil betale tilbake litt

Av den tiden jeg har fått.

Mange lurer nok på

Hvem jeg egentlig er?

Alle kjenner seg selv best.

Men jeg tenker med ord

Og skriver: Jeg elsker deg.

Jeg elsker å skrive poesi

Som flyter mellom linjene,

Og lyser som gull i dype gruveganger.

Jeg elsker å se barn leke

Paradis på en grønnkledd jord.

Før jeg skriver

Er ordene på plass, og fører an,

Så jeg må bare følge med

Og stemme gaffelen

Før alt blir støpt i form,

Som sokkeletasje

Eller blokk - høyere enn fjell.

TANKE

Jeg tenker

Som du aldri har tenkt,

Som ingen tenker.

Jeg er unik, den ene

Som har hender med furer,

Mer ekte enn gull.

Jeg tenker å møte noen i kveld.

Vi kan dele ord,

Som andre deler blomster

Eller tid.

Jeg vil banke på døren din

Og by deg opp til dans.

 Jeg føler at tiden gir meg svar,

At mine føtter går dit de skal.

Jeg tenker å eie det livet jeg har

Sammen med deg i kveld.

 

M.Skjelbred-Ill.