ET LIV MED POESI – 2015/6 – 'D1 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

'D1.

UTEN ORD

Aldri har jeg sagt så mye,

Uten ord.

Mellom linjene står det meste.

Uten ord kan vi navigere trygt.

Ordene skaper avstand

Og nærhet.

Barna sier

Med trådløst nettverk,

Det tusen år har tenkt.

At ord hoper seg opp på biblioteket

Har noe med utviklingen.

I dag kan folk lese poesi uten ord.

Telefonkabler er ikke inn lenger,

Og NSB flagger ut

Til fordel for arbeidsplassene.

Den som vil, kan forstå

Det eldgamle ordtaket:
Borte bra, men hjemme best.

Bord som er pyntet med poesi

Vekker oppsikt.

Bord uten plater, er for små rom.

MORGEN

Aldri kommer morgensola inn,

Og jeg kjenner ikke barna mine lenger.

Gamle tepper av ull

Blir igjen, når alle har pakt.

Det er et tankekors å bli aleine,

Uten flotte selskap.

En dag er som tusen år, sier skriften.

Jeg tar en dag om gangen

Og går tur for å se til fuglene.

Jeg er ærlig med meg selv.
Hver morgen banker soluret i veggen,

Og jeg kan ta frokosten med.

STREIK

Det høres helt greit

Med streik og streikevakter,

Når en ikke får innfridd kravene sine

Om høyere lønn, og bonus -

Viss en mister jobben,

Så en slipper å jobbe.

Det høres greit - når en har hus

Og familie å forsørge,

At noen må ta ansvar.

For det er viktig å ha en fri arbeidsrett

Hvor en kan forhandle om krav,

Til noen gir etter.

Det høres greit at noen må ha mer,

For samfunnet er ikke a-fire,

Og alle må brøyte for sin egen dør

Så lenge det er mulig.

Og verden utenfor er et eldorado

Av stjerne hoteller.

Det høres greit at de som vil jobbe,

Får jobbe – også som pensjonister.

Men alle har ikke de samme krav,

Og vil helst slutte før tiden -

For å få gjort noe annet.

Kjøpekraften er et viktig.

Det høres greit at Big Ben faller,

At murene raser og tiden jamrer.

For ingen kan vedlikeholde verden,

Som har mistet sin sjel i kappløpet

Om å få alt. Men staten er solid,

Forankret i havet.

  

USYNLIG

Helst så jeg de usynlige,

Som ikke har bilder på veggen

Og reiser bort på dagen.

De som er uten album, og fyller livet

Med taushet og usynlige spor.

VÅR

Ennå kommer våren

Med nye skudd.

Og snøen strømmer i havet.

Det gjelder å se

Mens det ennå er tid.

Et under har ingen begrensning.

Her er frihet

Mellom mose og lyng,

Og landskapet synger i salmer.

Himmelen gleder seg

Og jorden ler.

Det trommer i fjell og hammer.

Fortsatt høres en kongegjøk.

Badesesongen er varslet.

Barn slår ring, og leker sin lek,

Og leksene kommer siden.

Det gjelder å verne om tiden

Som flyr,

Det gjelder å verne om livet,

Så lenge vi kan.

De døde kan vi treffe

I Noahs ark,

I de levendes land

LYSET

Jeg har grodd inn i lyset,

Og beveger meg i dette hotell.

Jeg har erobret en kvinne,

Og klarer ikke se.

Det er en dyster historie.

En blank stjerne flyr i rommet

Og gjemmer oss,

Og drikker saften.

Jeg er grodd inn i ordene

Som pleier verden med navn.

Tanker om utvikling reiser,

Og begraves der.

Jeg ser skyer av lys

Som trailerlass mot Afrika,

Der alt er lov -

Som tjener land og folk.

HOTELL

Jeg slukker lyset,

Og går inn i hotellet

Med kappe og krage,

For å omvende menigheten

Som sliter med økonomi.

Jeg åpner døren til salongen,

Hvor de sitter med sine glass

For å tenke på noe annet

Etter en stri dag med oppvask.

Jeg brenner for ordet,

Som får altfor liten plass

I de glade selskap,

Der ansikt og utstyr betyr alt.

Jeg klapper for musikken

Og holder meg til døråpningen,

For å møte værelsespiken

Før det blir for sent.

Jeg slukker lyset

Og folder meg sammen for natten

Under fremmede skyer,

Med hvite engler i korridorene.

Jeg kan ikke gjøre noe

Uten hjelp.

Jeg er vergeløs, uten ordet.

M.Skjelbred-Ill.