ET LIV MED POESI – 2015/6 – 'D4 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D4.

DAGEN

Dagen kommer

Med et nytt landskap.

Det blinker og ler i morgensol.

Og himmelen vinker

Med lyse skyer.

Skogen taler, hvisker og traller,

Og fjellet filer i strenger

Fra barn og barnebarn.

UTEN DEG

Uten deg, uten din nærhet

Kan jeg ikke leve.

Du ser meg på fingertuppene

Og klapper mine kalde kinn.

Du strekker armene ut

Etter meg, og favner min kropp.

Din nærhet gir næring

Til sjelen, til hele meg.

Jeg føler virkelig jeg lever nå,

Og er uendelig rik.

VINTER

Den kalde byen ligger utenfor

Og venter snø.

De gamle går i kirken,

Godt påkledd.

Høyt i kirketårnet klinger en klokke

Og kaller til samling om ordet

Og altergang.

Mens snøen laver ned

Og brøytebilen beveger seg,

Synger de gamle -

”Det lyser i stille grender”,

Og kobler opp

Barndommen i Hardanger,

Og stjernekvelder,

Hånd i hånd.

KVALLERKÅL

Noen har redsel for skvallerkål,

Men munkene brukte denne planten

Til suppemat,

Og overlevde med små porsjoner.

Eplene ble til hjelp.

Og grøden fra åkeren

Gav evige perspektiver.

Det er liv i alt som lever.

Og alt som gir liv har dype røtter.

Skvallerkål breier seg ut,

Som en flokk fugler, en fiskestim,

Eller tusen barn.

Vi vet ikke hvor røttene tar veien,

Skvallerkålen gir seg ikke.

Den kommer igjen og igjen,

Like frodig og vakker som før.

MUSIKK

Trekkspillet får meg til å snu

Ansiktet mot lyden.

Og flere biler parkerer

For å lytte.

Den enslige trubadur smiler

Og drar trekkspillet,

Som til en stor konsert for kongen

Som applauderer i vinduet.

Alle er glade,

Og ingen nøler med å gi musikanten

Vennlige blikk og en slant

For oppmerksomheten.

Musikken taler for seg,

Og ordene kommer som perler

Til en kjent melodi av Strindberg,

Som puster liv i parken.

FREMTID

Fremtiden er allerede begynt.

Men vi er ikke alene.

Vi sanser fremtiden i språket,

Som forteller om den gamle Adam

Som peker mot forvandlingen

Og den fjerde nattevakt, -

Da fremtiden skal lyser opp alt

I himmel og på jord.

TREKKSPILL

Nøler til trekkspillet,

Hinker over gulvet og ler,

Danser som en vindmølle

Og klemmer naboens datter.

Noen applauderer,

Og luftrommet blir musikk

Som svetter og vibrerer

Så fillene fyker.

HVEM ER DU

Hvem er du som kommer

Om ettermiddagen

Og gnager på trappene,

Og kryper over veien

Og blir borte i skogen

Som en stormsky?

Hvem er du som filer strenger

Og spiller naken på scenen

Før alle har stått opp

Til en varm dag i Karibien?

Hvem er du som snuser

Og lengter etter et forhold,

Uten å vite om beitemarkene

Langs elvebredden,

Der bølgene slår rolig

Og den ene lengter i ensomhet.

  

KULDE

Kulden er nødvendig

For å blidgjøre noen

Sønner og døtre.

Kulden trekker saften or bladene

Til stammen står naken

Som en skulptur

Til neste vår.

Kulden splitter folk,

Og fører noen sammen

Til idrettsgalla, eller skirenn.

De som har hytte i fjellet

Må feie taket

Til snøen smelter

Til en ny vår.

ELV

Elven er full av sin tyngde og latter

Og strømmer i leiet

Som er oppmerket

Som løyper i landskapet.

Elven fletter jorden sammen,

Og gir næring og pust

Til fattig jordsmonn.

Vannet er det viktigste vi har,

Bortsett fra hjerterytmen

Og alt det andre -

Som er forankring i livet.

M.Skjelbred-Ill.