 |
| M.Skjelbred-Ill. |
D10.
TAL
Tal
til meg nå.
Jeg
er klar til å skrive
Dine
ord, dine slanke morgendikt.
Tal
med lange hender,
Og
før meg videre på ørnevinger,
Så
jeg kan se verden
Som
et pulserende hjerte.
Tal
til meg
Som
til en eneboer
Som
koster for sin egen dør,
Og
kjenner fjellet.
Jeg
venter at ånden skal gripe meg
Og
føre meg til et høyere nivå,
Der
fuglene flyr
Og
skyene drar forbi.
Jeg
venter at ordene skal sige inn
Som
vann i magasinet,
Som
lys i rommet.
Jeg
løfter dem varlig,
Og
bærer ordene frem
Som
perler og gull fra årer i fjellet.
Vil
du vite noe om livet,
Må
vi snakke med de som lever,
Med
de velstående
Som
bygger ned åkerjorden,
Og
de fattige som mangler alt.
PUST
Jeg
hører tung pust
Og
lett pust.
Alle
som puster lever
Og
er prisgitt tiden,
Som
de får utdelt hver for seg
I
små porsjoner,
Som
kakestykker
Fra
en uendelig stor kake.
Jeg
hører ulvene puster
Og
trenger over grensene.
Alt
som er farlig, er ulv,
Og
lokker oss til å tro noe annet.
Jeg
hører venner puster heftig
På
stien til Glittertinden.
Alle
som går denne veien,
Har
livet og tiden i sitt hjerte.
Pust,
pust.
Det
er en herlig lyd
Som
overgår all min forstand.
Jeg
er ingen kirurg eller gud,
Men
jeg aner mysteriet
Å
høre til
Som
søster eller bror
I
det store familiebildet.
TVIL
Jeg
drar ikke dine evner i tvil
Ånden
styrer seg selv,
Og
du er voksen.
Jeg
lengter, og er sterk
Etter
mye slit.
Jeg
tviler ikke på stjernene,
Som
styrer oss den rette veien.
Jeg
har hele himmelen til vitne
Om
at jeg gjerne vil det beste
For
land og folk.
Men
jeg klarer aldri å gå alene
De
tusen mil,
Fra
fødsel til strandsteinene, -
Som
sliper hvert menneske
Slik
og slik…
Jeg
tviler på talentene,
Og
spør om jeg har fått nok?
Jeg
mangler en korrekturleser
Og
en tekstvasker.
Og
jeg tviler på ordene,
Om
de holder mål for dommeren
I
himmelrommet.
|
| M.Skjelbred-Ill. |
No comments:
Post a Comment