ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D8 *Sigve Lauvaas

M-Skjelbred-Ill.

D8.

ALENE TID

Tiden har jeg alltid alene,

Og tar den med meg over alt

Som et tikkende hjerte.

Tiden leker alle sår

Og åpner for dans i det grønne.

Bare jeg kan styre meg,

Går alt bra,

Og månelyset får slippe inn

Med en forlenget arm

Før jeg reiser.

Alene sitter jeg under eiketrærne

Og studerer nøttene,

Som fiskeren studerer båten

Som pløyer bølgene

I allslags vær.

Tiden favner og innrullerer oss

Til den store prøven,

Mens menneskene marsjerer uavbrutt

Mot målet, som kaller oss til seg

Som moden frukt.

Navnet styrer tiden

Og den enkelte -

Som strever med tomme hender,

Til huset er ferdig.

EKTE

Tiden er ren og ekte,

Og har gull i strengene.

Tiden mumler ikke,

Men strømmer imot oss

Med klar stemme.

Med tradisjonell rasjon hver dag

Kan vi springe i hagen

Og være til glede.

Nistepakken er kraften

Som holder oss i live,

Så ikke fienden når oss -

Mens vi beveger oss i natt og tåke

Mot Det hellige landet.


MITT BARN

Du rører ved mitt innerste.

Du er mitt barn,

Og jeg gråter gledestårer

Når jeg tenker på deg.

Du er min elskede blomst

Som favner meg helt -

Som en solstråle,

Og dekker bord for meg.

Du synger og ler, og smiler

Som en gyllen ring.

Ordene dine triller ut

Som en foss på veien.

Jeg skaper trygghet i huset

Og ser når du kommer.

Jeg åpner døren med tårer,

Som solen tørker bort.

Jeg lengter å se ditt ansikt

Mellom fjell og fjord.

Du drakk melk som liten,

Og vokste ut av reiret.

Hva kan jeg gi deg tilbake?

Jeg elsker deg over alt. -

Mitt hjerte flommer av glede

Når du kommer en dag.

SAVN

Jeg savner deg sårt,

Og føler din nærhet i livet.

Du er min blomst, min båt.

Du er mine gledestårer.

Du er et frø som spirer

Og vekker min sjel.

Ditt smil gir tusen minner.

Du er min kjærlighet.

REISE

Den lange reisen

Er snart slutt,

Og min lille venn

Slår røtter i hagen.

Stolt kan jeg gå og hviske:
Du er mitt barn,

Et frø jeg har avlet.

Og nå er du sol i hagen.

Du bærer oss begge

Med kjærtegn og ord.

Du speiler ditt hjerte 

Inderlig og dypt i sjelen.

Du tilgir min angst

Og folder kronen ut.

Du lyser for alle i dalen,

Min elskede lille blomst.

Du rører mitt hjerte,

Som smelter.

Og jeg stryker deg varlig, -

Som en mor stryker

Sitt elskede barnet.

Om reisen blir lang eller kort,

Må vi alltid finne hverandre

I kjærlighetens lys,

Som kler vårt hjerte med godhet

Og salver sjelen med balsam.

VANN

Jeg presser jorden,

Og drikker vannet

Som min elskede gir meg.

Jeg lytter til de hellige,

Og ser at du er et under,

Skapt av ånd - i kjærlighet.

Vannet fra kilden,

Kaller på oss fra morgen til kveld,

Og hvisker navnet, og livet.

M.Skjelbred-Ill.