ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D12 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D12.

GRENSER

Vi fylles av lys

Og lengter til grensene i livet.

Vi lytter etter bølgeslag

Og stemmer fra stillhetens dype brønn.

Vi speiler oss i vannet,

Og ser grensene i horisonten,

Der fikentreet blomstrer

Og vinrankene strekker seg

Med moden frukt.

Vi fylles av fred i sjelen,

Og plukker kornblomst langs veien,

Der folk går med ydmyke hjerter

Imot det nye livet.

SMAKE

Jeg smaker på ordene,

Og fylles av visdom,

Så jeg kan se veien

Gjennom den mørke dalen.

Jeg lengter til de høye fjell,

Der solen aldri går ned,

Og fylles av stillhet

Så jeg kan høre toner i lyngen.

Jeg smaker på vannet

Som bærer meg over alt,

Til jeg flyr på englevinger

I navnet som velsigner

Barnet og brødet.

  

ALENE IGJEN

Jeg står ansikt til ansikt

Med himmelen,

Ved siden av huset

Som lyser i mørke netter

Og velsigner jorden med fred.

Jeg står ved siden av dagens klang,

Som spår i fjellet

Og speiler seg i havet,

Som er timenes dypeste hvelv

Av salte tårer.

Jeg står ansikt til ansikt

Med pendelen, som svinger

Og sprenger grenser,

Til tidens kar er fylt til trengsel

Av rikdom fra tidløse brønner

I himmelrommet.

Jeg står alene igjen,

Når solen har gått ned bak muren

Som skiller mellom natt og dag.

Men snart kommer den tidløse kraften

Og trekker meg inn

I skapelsen fra begynnelsen

Med et hastig blikk.

Da er jeg fylt med lysbobler

Som sprenger grenser

Og flyr med vinden

Til fjerne himmelstrøk.

Men en dag er jeg der

Sangen aldri stilner,

Og barna ler av yr glede

Over en ny og evig vår.

  

VIND

Vinden strømmer gjennom natten,

Og trærne gynger

Med lauvkledde greiner.

Månen ligger bak skylaget

Og hvisker til alle:
Korpset er i vinden!

Kongen løfter flagget 17. mai

Og hilser barnetoget,

Så alle kan se vår kjærlighet

Og synge ”Ja, vi elsker”.

  

M.Skjelbred-Ill.