 |
| Naturen-Ill. |
D2.
SNAKKER
Når vi snakker om livene våre,
Og livene våre ikke er med,
Da må vi gjenta og forsterke språket
Til fargesignalene går inn
Og øynene kan oppleve landskapet
Som en kode i kunsten.
Når vi snakker om at verden er i endring,
Må vi huske at kroppen dreies
Med vinden, og med tiden som regjerer
Dag og natt, til hjertet slutter
Og terningen faller ned
I evighetens brønn.
ROPER
Jeg roper i mørket,
Mens vinden kaster lasso
I husklyngen.
Jeg roper når gardinene er sydd
Og alt henger ned.
Jeg roper når månen seiler
Over døde og levende.
Jeg roper på den ene
Som har vært så lenge borte.
Hele livet roper jeg på deg
Som har kranset meg med lys.
Jeg roper i de mørke netter
Og ber om nåde.
Jeg roper etter navnet,
Og hører stemmen din i drømmer.
Jeg roper i mørket til jeg sovner.
STORM
Stormen er over meg.
Det stormer over min lutende rygg.
Jeg står som en regnbue i stormen.
Jeg er en bro over elven din
Og puster mot klippene.
Snøstormen raser i fjellet,
Og jeg er en fugl fra vest.
Jeg har føtter, og går mot verdens ende
Og krysser mange spor,
Men holder fokus på målet,
Mitt nye hjem i stormen.
JEG LEVER
Opp fra tornebusken kom jeg
Som en blomst.
Jeg kom som en sol fra kjelleren
Og ble til en tusenfryd.
Jeg kom om vinteren
Som et lys på himmelen,
Og mitt legeme var ynkelig,
Som en stengel på marken.
Men jeg vokste i hagen
Og fikk lauv og tykke røtter.
Mine fingre grep om jorden,
Og jeg ble fruktbar
Og fikk mange avleggere
Som er spredd vidt og brett,
Som frø fra furuskogen
Som fuglen tar med seg
Til jordens ender.
VI LEVER
Vi lever videre
Og ser slammet i elvemunningen
Og algene som vokser inn mot sentrum.
De praktfulle blomstene
Drikker fra utslippet, og graset visner
Av syre og kullos.
Vi lever i forbrukersamfunnet
Og følger tidens krav
Som et direktiv fra Brussel.
Det skal være lov å gjenreise legemet
Som drivkraft i maskineriet,
Der rent vann er den nye olje.
Vi lever videre
Og kvitter oss med sommerfeberen
Og vinterdepresjonen.
Vi reiser fra de mørke nettene
Til nordlyset, og holder oss evig unge
Av soldryss fra himmelbuen,
Og tar imot gullfuglen i Vesterålen.
LIVET
Livet er rikelig, og synet er bra.
Jeg ser bilder i glassruten,
Og hører stemmen til en venn.
Kunnskapene kommer trådløst
Kunnskapene kommer trådløst
Gjennom stengte dører.
Flagget vaier i vinden -
Og setter oss på plass.
Livet er komplekst, men ekte,
Og har fremtiden i hjerte og sinn
Som bilder og lys.
Livet gløder som en lampe
Og holder oss fast.
VIND
Vinden snur oss rundt
Og fyller kroppen med uro.
Vi kjærtegner hverandre,
Men haster videre uten mål.
Vi er velkjente i trafikken
Og ser virkeligheten
Som en gammel streng
Vi kan spille – i det uendelige,
Til vinden kommer tilbake
Og snur oss 360 grader.
SLUKK LYSET
La meg sove videre.
Slukk lyset.
La stormen ule i takskjegget.
Jeg er mitt eget rom,
Og er kritisk til kunstig lys.
Lysene vekker meg.
Slukk lyset i kjelleren
Så poteten kan sove.
Det er lenge til sommervarmen.
Havet gynger sakte
Før stormen.
NAKNE
Vi kom nakne til verden.
Før vi er kommet på langsiden
Er livet fullstappet
Med erfaringer og virtuelle gåter.
Vi går tungt gjennom gatene
Og leter etter siste tog.
SPRÅK
Vi skal snakke et annet språk,
Være til som lyspærer
Og skinne i mørket som stjerner.
Vi skal blinke langt borte
Og komme nær våre egne
Som søker trøst.
Vi skal være til som en ny morgen
Og dryppe fingrene i lyset.
Leppene skal snakke høyt
Og innvie dagen med glede.
Det er sterkt å være
I et kor av lys som beveger seg
Som nordlys over hele Nordkalotten,
Med utsikt fra Tromsø,
Hammerfest eller Båtsfjord.
FEIRE
Vi skal feire det umulige.
Men alle har vært barn.
Men alle har vært barn.
Fødselen var som et langt OL
Med endeløse oppløp
Som førte til denne gullmedaljen.
Vi kan feire alle i dag,
Og kjærtegne språket og familien
Som har gjort det mulig.
LEVE
Vi lever med et øye på asfalten
Og plotter inn adressen
I et kupert terreng, før avreise,
Med måne for Saltfjellet.
Vi lever på reis med kjælne lepper. |
| Ill.Foto |
No comments:
Post a Comment