NORDLYS globen Poesi 2015-3 ’D9 *Sigve Lauvaas

Monet-Ill.

D9.

LYS

Uten lys, ingen dag.

Uten vinter, ingen vår.

Lyset kommer inn

Og hilser med et smil.

Ord i rette tid, gir lys og glede

Som smelter vintersnøen

Og skaper en ny vår.

BARN

Som et barn

Kom jeg til verden,

Naken og ren.

Som en gåte

Er jeg i rommet

Og overlever tidens tann.

Jeg er vakker, alene

Og trenger et hjem.

Jeg er et barn som vokser

Og finner gamle spor.

Jeg er ren for i aften.

Mitt hus er åpent for alle,

Men ingen kommer.

Mitt hode er mitt flaggskip

Som viser veien.
Jeg går ut i stormen

Og kjenner bølgene.

Jeg ser våren,

Og planter et tre.

LYS

Lyset skal omstråle oss,

Visdommen skal fylle oss

Så vi kan stå i stormen.

Lyset gir oss nye krefter og håp.

Vi venter på lyset hver dag

Og gir hverandre et håndtrykk.

Vi skylder hverandre nærhet.

Forsoningen smelter alt,

Og vi kan gå videre.

Lyset åpenbarer det skjulte.

Hemmeligheter kommer for dagen

Og hjerter åpnes i kjærlighet.

Vi lyser i mørket,

Så vi kan kjenne ditt navn.

Du som er visdom, det evige lyset

Som opplyser hvert menneske

Til en sikker havn, -

Gi oss din fred.

BILDER

Livet forteller, liljene,

Fjellet åpner seg.

Havet går i bølger.

Når du ser på meg

Strømmer bilder i rommet.

Lyset er ord og dikt,

Hemmeligheter i bilder

Som brenner seg fast.

Livet maner til stillhet,

Så vi kan høre vinden hviske

Navnet i graset, i trærne.

Livet kaster lys, åpner dører,

Synger min elskede.

Blomster er barn

Som åpner sine øyner.

Kroppen presser, trygler

Etter frihet, tigger om nåde.

Ta imot meg. Ta imot meg.

Kyss, - uten å ødelegge.

Blomsten trenger luft og nærhet.

  

VIND

Den som er forelsket i vinden,

Ser på nordlyset,

Kjærtegner fenomenet

Som gløder av partikler

Og taler i speilet, i rommet.

Dikt meg en kalender.

Merk av dager med samtale,

Stillhet og dødsangst.

Se forvandlingen i landskapet.

Kroppen vokser ut av seg selv

Og blir til en konge

Med nøkler i rommet.

SANG

Jeg synger.

Det er ikke min sang,

Men ordene tar meg med.

Jeg reiser med hjerte og sjel

Ved midnatt.

Jeg våkner og reiser

Med de urgamle ordene

Og synger på hele skalaen

Om det fortapte lyset,

Om vinen som ble spilt på veien.

Jeg synger om stillheten

Og drikker lys i natten.

Jeg holder stjernene i speilet

Og hilser med naken hud

Alle englene.

Det er et minne om tiden,

Klokken som slår,

Regnet som pisker, drypper,

Forlesker seg i jorden,

Som vokser inn i historien

Med fjell høyere enn hus

Og gater bredere enn rullebaner.

INNI MEG

Inni meg bor ordene.

Jeg forklarer verden med ord,

Ror åkeren, vinden,

Tidens mange rom, -

Så ordene blir synlige.

Jeg ror hele livet

Og velger kurs for ordene

Som drikker meg.

Mine barn tørster,

Lengter å se mer.

Ordene vil berøre det innerste

I ditt og mitt hjerte.

Monet-Ill.