NORDLYS globen Poesi 2015-3 ’D5 *Sigve Lauvaas

Ill.-foto

D5.

STORM

Rolig solnedgang.

Mitt hus er bygget på fjell.

Trærne drypper i skogen

Og puster natt og dag.

Havet går rolig mot land

Med små klapp.

Horisonten glir inn porten

Og holder stø kurs,

Og griper oss med hvite albuer.

Det blåser opp til storm,

Og jeg må berge utemøbler

Og løse partikler.

Stormen river i huset,

Klynger seg til fjellet,

Steiler over

Og skjærer skogen til ved.

Stormen hviler ikke.

Den kommer med hammeren,

Og slår nådeløse slag –

Til båten gir etter og synker

Der ingen bor.

LÆR MEG

Lær meg å se

Løven som brøler fra dypet

Og stormen på fjellet.

Lær meg skjønnheten i landskapet

Som får øynene til å smile

Og hjerte til å banke.

Lær meg din kjærlighet,

Som skapte alt dette,

Så vi skulle kjenne dine tanker.

ALDER

Urokkelig kommer alderen

Og messer i rommet.

Alderen kommer ikke alene.

Den drar et stort lass:
Ånd, sjel og legeme.

Nærvær av ånden

Speiler Gud,

Speiler sjelen,

Speiler vårt eget bilde

Som blodet regjerer.

Urokkelig som fjellet

Eldes vi i natten.

Og sollyset tar oss med

Over havet,

Over løftene i ordet

Som gir oss fred.

SKIP

Vi er skipet som traver på havet

Og driver med vinden

Gjennom tåke og snøstorm.

Vi er fattige lemmer på jorden

Som ingen bryr seg om,

Til mørket oppdager oss

Og favner oss som sine barn.

Vi er skipet som reiser i tiden

Og forvalter ressursene

Som vårt eget åndedrett.

Vi hilser historien med alt vi har,

Og glemmer at vi taper terreng

På den farefulle ferden

Til de levendes land.

HENDER

En røst taler til mitt hjerte.

Mine hender utfører din gjerning.

Du oppholder mitt liv

Så jeg kan bevege meg på jorden.

Du baner vei i ørken

Og leder meg i ulendt terreng.

Jeg er dine hender

Som roper etter lyset.

Jeg strekker mine hender ut

Som greinene på vintreet ditt,

Og kjenner kraften

Som åpner mine lepper til sang

For livet, for landskapet

Du har skapt.

JEG SER

Jeg ser lyset

Og løfter hodet mot stjerner.

Jeg erobrer lyset,

Stormer mot det evige,

Der portene er åpne

Og vimpelen henger høyt.

Jeg ser løftene i ordet

Og haster mot målet

Som befrir oss fra alle plager,

Som renser oss,

Og løfter oss på ørnevinger.

Jeg ser himmelbuen

Som en bro til Edens hage.

  

JEG ER

Jeg er fremmed,

Navnløs.

Jeg har ingen søsken.

Jeg er alene.

Jeg bærer et foster,

Og sengen venter.

Jeg løfter kloden

Og hviler på en stein.

Jeg er syk og beveget,

Og timen er kommet.

Snart hører jeg lyden

Av et mektig rop.

Kroppen skjelver

Jeg gir meg tilbake.

Navnløs, hjemløs

Søker jeg trøst i ord.

MITT SKIP

Mitt skip er lastet.

Jeg reiser ut fra land,

Og bølgene slår mot baugen.

Jeg former mine hender

Til skåler.

Jeg tar imot tiden som kommer,

Og lyset favner jeg

Som et lite barn.

Jeg lever som et skip i verden

Og reiser på det store hav,

Hvor alt er ord og bilder,

Greiner og frukt.

Ill-foto.