NORDLYS globen Poesi 2015-3 ’D7 *Sigve Lauvaas

Nordlys-Ill.

D7.

FJELL

Alle har et fjell, -

Og det finnes alle slags fjell.

Gråtefjell, gledefjell,

Klatrefjell, snøfjell.

Fjell reiser seg, og stuper

I en vakker natur

Med sol og måne, og stjerner

Som lysblomster.

Fjell roper og ber,

Synger og messer i dagen.

Alt vet fjellet,

Og det har dype røtter.

Kunsten å være et fjell,

Er å leve i fred

Og la harmonien bre seg

Over hele jorden.

Fjellet er vår plattform

Og utsiktstårn.

På fjellet kan vi se

Så langt øye rekker.

I det blå er fjellet en varde

Som lyser i natten

Og gir håp for livet

Som krøker seg sammen.

Fjellet holder oss fast

Til en evig grunnvoll.

Selv om verden raser

Er fjellet over alle grenser.

Alle fjell smiler.

De vekker oss fra søvnen.

Og favner oss i lengsel

I himmelspeilet.

SOL

Solen lyser på jorden,

Og hvert hjerte tar imot

Visdommen fra rommet.

Solen holder oss i bevegelse

Og snur seg som en vindvifte.

Solen er det høye tårnet

Som har all makt.

Solen når oss med sine hender

Og bærer oss hver dag

Med visdom og glød.

VIND

Døden er en ærlig bror,

Et hjerte som gir seg over

Til en annen banehalvdel,

Der dommeren er kjærlighet

Og evig liv.

Vinden vekker tankene,

Og får trærne til å synge

Som nattergalen -

Med en levende glød.

Vinden leker med lauvet

Og griper i huset,

Og vekker døde i natten,

Så ingen får sove i fred.

Bare katten har ni liv.

MITT TRE

Mitt tre har mange blomster.

Det er et epletre.

Mot himmelen strekker kronen seg

Og smiler i solvind og dogg,

At nå er sommeren her.

Treet strekker sine greiner

Og vinden stilner av.

Frukten kan komme med tiden

Som lover en strålende høst.

Etter frosten kommer fallende lauv,

Og dagene daler som frukt

På mark og eng.

Solen har lagt seg bak fjellet,

Og jeg er alene igjen

Under nakne trær.

KVELD

Kvelden kommer inn i rommet,

Og alt er mørkt, med stengte dører.

Timene flyr

Og himmelen blir tykk som bly.

Regnet hamrer på taket

Og pløyer jorden.

Jeg lever med høye fjell,

Og natten blir lang og mørk

Med bleike skyer.

Regnet kommer igjen

Og plystrer god morgen

Midt på lyse dagen.

Kvelden er min bror.

Den farger himmelen levende.

Fremtiden blir lys.

Jeg trenger ikke gå i blinde.

Snart er det sommer,

Og kvelden vinker som en fugl.

Den vil så gjerne inn

Mens solen er i dvale.

TENK

Tenk om det var dagen din,

At noen ventet i døren

Og ville inn?

Tenk om hender ville hjelpe,

Og munnen var full av takk

For dette møte?

Tenk om noen så dine spor

Og ble glad å høre din stemme?

Tenk om noen ville stryke deg

Over kinnet

Og takke for dine ord?

Tenk om noen kom til møtes

Når du hadde vært i byen

Etter melk og brød?

Tenk om noen kom med bankende hjerte

Og kysset dine hender?

DU

Du gikk på det knirkende golvet

Og ventet på sommer.

Du tenkte på en frossen snø

Og en knirkende stemme

Bak foldegardinet.

Du stilte deg opp i landskapet

Mens solen forsvant i havet.

Du var den usynlige fuglen

Med et brennende hjerte

For Afrika.

Nordlys-Ill.