ET LIV MED POESI – 2015/6 – ’D13 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

D13.

LIVET

Full av liv

Er jeg synlig

I dette årtusen,

Og følger med i sporet

Til alle som har gått foran

Som lysbærere

Fra begynnelsen.

Livet er en gave

Jeg prøver å favne

Som et barn, som et hellig tegn,

At jeg er et bilde, en skygge

Av skaperen,

Som følger meg i sporet

Som en trygg venn

Til verdens ende.

Full av liv er jeg lykkelig,

Og føder sanger på veien

Som bærer meg med en usynlig kraft

Gjennom timer og år,

Til jeg en dag er jevnbyrdig

Med englene -

Og kan stå på scenen

Som en elsket brud.

DRÅPER

Dråper av blod

I mine årer,

Flyter jevnlig som ord

På papiret,

Og skaper ansikt og lepper.

Mitt hjerte flyter

I lys og vann.

Det synger i dråper

Og glitrer i gull

Langs veien til tempelplassen,

Som teller sjeler i gledens by.

Dråper av honning

Blir alle til del

Som kommer til dekket bord,

Til vennefesten

I Jerusalem.

EKKO

Mine ord er ekko fra fjellet,

Fra sjelen,

Fra et gammelt orgel i kirken

Som henvender seg til publikum,

Og vil gi det beste.

Jeg vil gi mine ord, mine sanger

Til mennesker som besvarer kjærlighet

Med smil og tårer.

Og lyset følger gaven

Som en hellig rikdom, en kraft

Som løfter den rettferdige til evig liv.

Mine ord roper i sjelen

Og sprenger grenser i rommet.

Ordet forteller sannheten

Om kvinne og mann.

  

LESER

Jeg leser nå

Disse ordene for siste gang,

For å komme videre.

Men ordene kommer igjen

I en ny forkledning.

Noen ganger må jeg lese

Med tykke briller,

For å få med meg innholdet

Som ligger skjult

I teksten som brettes frem.

Jeg leser som en sulten baby,

Og prøver å suge til meg alt

Til målet er nådd,

Og jeg kan hvile

Og samle krefter til en ny runde

Med levende ord,

I lyset av en stearinlampe.

Jeg leser,

Med tiden hengende over meg,

Og fylles av lys og glede,

Som får meg til å se langt

Inn i en ny verden -

Til Paradishagen

I det nye Jerusalem.

I BEGYNNELSEN

En morgen

Er navnet mitt

En utskrevet bok.

Og tiden mumler forvirret

Og hjelpeløst alene

Med de små vers

Som ble igjen

Jeg kan ikke hjelpe noen

Når toget er gått,

Og alle luker er skalket.

Men båten pløyer havet

Før siste akt.

Fienden har sett sine spor,

Men livet er ekte,

Som i begynnelsen.

M.Skjelbred-Ill.