NORDLYS globen Poesi 2015-3 ’D4*Sigve Lauvaas

Nordlys-Ill.

D4.

TAL

Tal, mine ord er støv.

Fjellet sprekker.

Jeg er øyenvitne til vulkanen.

Fjellets utbrudd gir oss varsel.

Det finnes andre varsler og,

Men her er jeg nå,

Midt i verden - som en løper

Som skal hjem.

Tal før trærne mister blader

Og jeg må gå naken

Uten ord, uten pust,

I et evig tomrom, i mørket.

HAGE

Det finnes mennesker

Med hage, og med glød for skjønnhet.

Blomstene dirrer i solvarmen

Tidlig morgen,

Og regnvannet damper

Til skyer for en ny vanning.

Parken i byen bugner av barn,

Og livet går greit.
Menneskene elsker jorden

Som sin egen hage

Og møter hverandre med åpne armer,

Uten blygsel og skam.

Jeg lever meg inn i hagen

Med de dryppende hjerter, og georginer

Fra bestemor sin tid på torget.

Da var det frukt og grønt over alt,

Og ull for den kalde vinter.

BUDBRINGER

Budbringeren skjenker trærne

Så kraften stiger

Og kronen blomstrer til vår.

Mange øyner ser vulkanen

I ørkenlandet,

Der budbringeren bor og arbeider

Med lys over skriften.

Budbringeren går langsomt i landskapet

Og forfremmes i tiden

Til å sprenge ord som nøtter

I menneskekroppen,

Så alle kan se høsten i øynene.

SKYER

De lette skyene sover

Midt på lyse dagen,

Mens tiden strømmer på

Fra vest og øst.

Hele livet er i strømmen,

I tidens hjul, som regjerer

Og skaper øyeblikk

Vi aldri kan gå forbi.

Skyene letter og gråter

Over Midtøsten,

Der barn går nakne hjem

Etter grensekontroll.

Det opprører at ingen ser

Når jorden sprekker

Og gatene blir fylt med blod.

Vi lever i nåden.

DIKT

Å skrive om landskap

Gir ingen honorar,

Men det er nødvendig

For å opprettholde verden

Som pustehull.

Menneskeheten trenger mennesker

Som er villig til å dø

For at lyset skal skinne,

Vi trenger varme klær,

Og ord som forkynner sannhet.

Å skrive lærer oss

Å kjenne den verden vi lever i.

Vi kan skrike når noe går galt,

Og hilse kjærligheten velkommen

På arenaen.

LYS

Jeg husker lyset kom i en bue

Og la seg over huset,

Og ensomheten ble borte,

Og du ble levende i rommet.

Det var som en ny dag

Etter vintermørket.

Lyset kom inn fra alle sider

Og vitnet fred til de etterlatte

Som hadde så mye å lære

Før de kunne gå videre.

Lyset inntar hjertene

Og favner oss fra begynnelsen

Som en god venn. - Vi er velsignet

Av lyset, som gir oss alt.

KULDE

Kulden renser nordlyset,

Og er nødvendig for en verden

Med fjell og ørken.

Kulden fører menneskene sammen

Så ingen blir lammet av uro og hat.

Kulden hjelper den svake

Og gir plass for synderen.

Kulden berører oss

Og etterlater spor som varer

Utover tid og rom.

Vi føler kulde, og henger med hodet

Til kulden forvinner gjennom taket

Og krymper til salt i ødemarken,

Der ingen hører skrik

Og ingen mennesker bor.

FRI

Jeg er fri i luften

Og kan lengte høyere opp,

Være som skyer og ild,

Kjærtegne sollyset

Og bølge med havet

Til de ytterste skjær.

Jeg er fri i navnet

Og kan rope høyere opp,

Til jeg en gang er bak skyene

Og kan se porten

Som lyser imot oss daglig

Som en sol i forvandling.

Vårt daglige brød i ordet

Er ditt nærvær iblant oss. 

Ordet er gjennomtrengende

Som livets puls.

Nordlys-Ill.